Norge er mer oljeavhengige enn vi tror. Et bortfall av petroleumsnæringen vil ramme oss hardt.

Kommentar: Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud om samfunnsøkonomi

Den siste uken har flere tatt til orde for at petroleumsnæringen bør avvikles slik at vi kan få satset på andre ressurser. Tydeligst av dem alle er Miljøpartiet De Grønne (MDG), som mener vi bør avvikle hele petroleumsnæringen så raskt som mulig.

Norge har ikke behov for oljepengene, sa partiets talskvinne Hanna E. Marcussen til Dagens Næringsliv (DN) i forrige uke. Uttalelser av denne typen bygger på en feiloppfatning. Det er ikke bare oljepengene som blir borte dersom vi avvikler petroleumsnæringen, men grunnlaget for mye av vårt næringsliv. Petroleumsnæringen griper nemlig inn i alle deler av vårt samfunn, enten vi liker det eller ei.

Så hvordan påvirker oljen norsk økonomi?

Store ringvirkninger

I en ny forskningsstudie (lenketil working paper) gjennomført av undertegnede finner vi følgende: Det er store positive ringvirkninger fra økt aktivitet i petroleumsnæringen til andre næringer. Ifølge våre beregninger er rundt 30 prosent av variasjonen i både investering og verdiskapning i fastlandsøkonomien forklart av det som skjer i petroleumsnæringen. Dette er betydelig.

En viktig grunn til at petroleumsnæringen kan ha så stor virkning på norsk økonomi, er at den direkte har bidratt til produktivitetsveksten i andre næringer. Norsk oljeutvinning er teknologiintensiv, og det har norsk næringsliv utnyttet til sin fordel.

Man ser det i lokalmiljøer langs hele kysten. Bedrifter og personer som har fått trening og kvalitetssikring gjennom leveranser til petroleumsvirksomheten, har også i større grad blitt i stand til å levere til andre næringer.

Men ringvirkningene til fastlandet kommer ikke bare gjennom økt aktivitet i Nordsjøen. Økt oljepris, særlig i perioden forut for finanskrisen, bidro isolert sett til en kraftig investering på sokkelen, noe som har hatt store ringvirkninger til fastlandet. Slår vi sammen produktivitetsgevinsten med effekten av økt oljepris, kan over 50 prosent av variasjonen i investering og 35-40 prosent av verdiskaping på fastlandet tilskrives «olje».

Og selv om det er de teknologiintensive næringer som tjener mest på dette, har vår sentraliserte lønnsstruktur bidratt til at arbeidstagere over hele Norge har fått høyere lønn.

Dyr offentlig sektor

Offentlig sektor har også fått sin del av oljerikdommen. Vi finner at offentlig forvaltning, og særlig kommuneforvaltningen, har blitt mer oljeavhengig i perioder med kraftige oljeprisøkninger. I motsetning til næringslivet forøvrig virker det imidlertid ikke som forvaltningen har dratt nytte av produktivitetsgevinsten petroleumsnæringen har bidratt til.

Resultatet har blitt at vi har fått en stor og relativt dyr offentlig sektor.

Vår studie og våre funn skiller seg ut blant de få andre studiene av spørsmålet «Hvordan påvirker oljen norsk økonomi?». For to år siden var budskapet fra en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at: «Det vil gå riktig så bra å omstille oss til et liv uten oljen.» Rapporten, som var bestilt av Nærings- og handelsdepartementet, konkluderte med at vi lever nesten ikke av olje i dag, derfor vil heller ikke bortfallet av oljesektoren by på de helt store makroøkonomiske utfordringer for norsk økonomi.

Dette har vært SSBs konklusjon i mange analyser, som alle har det til felles at de er basert på et bestemt modellapparat. Alle modeller har sine begrensninger, så også SSBs modeller - og våre. Men SSBs modeller er premissleverandør til utformingen av økonomisk politikk i Norge. Mangt et utvalg har lagt SSBs beregninger til grunn i sine analyser. SSBs funn er derfor ikke uten innflytelse.

Mer oljeavhengig enn vi tror

Bildet vil trolig bli mer avskrekkende hvis vi legger vår modell til grunn. For det første dokumenterer vi at Norge trolig er langt mer oljeavhengige enn tidligere antatt. For det andre har petroleumssektoren bidratt direkte til norsk produktivitetsvekst.

En politikkanbefaling basert på våre analyser vil derfor kunne være av en helt annen type enn dem SSB gir.

Våre funn betyr imidlertid ikke at andre hensyn, som for eksempel miljøpolitikk, bør forkastes når Norges fremtid diskuteres. Vår analyse er ikke normativ. Likevel, valgene vi fatter i dag bør være fundert på det vi vet i dag, ikke på feiloppfattelser.

Varsellamper blinker

Og nye varsellamper blinker. Ifølge våre beregninger har de positive ringvirkningene fra oljesektoren avtatt noe de senere årene. Mens lønningene har fortsatt å øke, har produktivitetsveksten og konkurransekraften på fastlandet svekket seg. En todeling gjør seg gjeldende, der de konkurranseutsatte næringene henger etter.

Skal oljen fortsatt være en gevinst for det norske samfunn, er det her politikerne bør sette inn virkemidler som kan bedre rammevilkårene for den delen av næringslivet som ikke boomer med oljen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 5. september 2013 med tittelen "Oljeringvirkninger".

Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud (2013): Boom or gloom? Examining the Dutch disease in a two-speed economy. Working paper fra Centre for Applied Macro and Petroleum economics (CAMP) ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Professor Hilde C. Bjørnland og doktorgradsstipendiat Leif Anders Thorsrud, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på