Sjefredaktørene i de største avisene bør i ny og ne gi gjesteredaktører ansvar for det som publiseres på kronikkplass, foreslår Kristian Alm Ved BI.

DEBATT: Kristian Alm om medier

Kan det norske publikum tre inn i rollen som følsomme kronikkredaktører som tar samtiden på pulsen for å bidra til fornyelse i avisene?

Foreløpig er det bare fast ansatte redaktører som bestemmer hva som skrives på kronikkplass i de mest toneangivende avisene. Det er lite innovativt. Sjefredaktørene i de største avisene i vår del av verden har nok et fortrinn hvis de vil oppnå de gevinstene en slik tillit fører med seg, sammenlignet med de store avishusene i USA, Europa og Asia. Fortrinnet kan utnyttes.

Viser tillit

Tverrfaglig tillitsforskning viser at nordiske land lenge har vært høytillitssamfunn. I vår fredelige verden er vi vant til å vise tillit. Andelen norske borgere som er enig i påstanden «folk flest er til å stole på» er nesten dobbelt så høy som i USA.

Holdningen til at folk er til å stole på har økt i løpet av de siste par tiår i Norge, mens nivået har vært stabilt eller synkende i Vesten for øvrig. Derfor vil jeg gjette på at det vil være adskillig lettere for et norsk avishus å vise den tillit å slippe til gjesteredaktører, enn det vil være for New York Times, Pravda eller Shanghai Daily.

Hvis store, norske aviser innfører nyordningen for å dra veksler på nordmenns sterke tilbøyelighet til å vise tillit, kan det gi verdifulle resultater. Fire ting tyder på det.

1. Ytringsfrihet

Gjesteredaktører ville kunne bruke kronikkplassen som kilde til at flere får ytre seg fritt. Med et systematisk grep fra avisens side ville det kunne åpnes et generøst rom for gjesteredaktører fra ulike klasser, livsfaser, kulturer og livssyn.

Mangfoldet av gjesteredaktører vil kunne kanalisere nye stemmer inn i et offentlig rom hvor altfor få ytrer seg. Det å bruke gjesteredaktører som følsomme dørvoktere vil kunne øke sjansen for at allmennheten kom i kontakt med nye personer og grupper som sitter på ukjente erfaringer, ferdigheter og kunnskaper som ikke blir kanalisert inn i det offentlige rom.

Samfunnskroppen vil kunne bli klokere og mer kompetent ved å lytte til og lære noe av dem som ikke har ytret seg offentlig før.

2. Økt Interesse

At nye stemmer fikk slippe til, ville kunne øke interessen både for den enkelte avis og for selve kronikkene. Gjesteredaktøren kunne én uke i strekk konsentrere kronikkene om ett tema.

Slike knipper med kronikker som jevnlig dukker opp vil kunne fremstå som mer attraktive enn de ordinære fragmenterte kronikkene. De dukker jo opp uten indre tematisk sammenheng gjennom uker og måneder. Gjestekronikkenes ukentlige temaer ville i større grad kunne være en stimulerende kunnskapskilde for ulike arenaer i samfunnet, skoler, høyskoler, universiteter, privat og offentlig sektor.

Erfaringer fra skyggelandene kunne komme åpent frem. For eksempel slik: «Denne uken er det Farah Qumran som er gjesteredaktør på kronikkplass i Aftenposten. Hun har valgt å rette søkelyset mot kulturreisen. Hun vil avdekke den ukjente styrken mange gamle innvandrere viste da de gjennomførte en mental reise fra ett land, språk og livssyn over mot og inn i et helt annet». Eller slik: «Denne uken er det Heidi Helene Sveen som gjester Aftenposten som kronikkredaktør. Hun retter søkelyset mot unge kvinners hysteriske jakt på skjønnhet.»

3. Effektivisering

Ved å gi fra seg stafettpinnen vil de fast ansatte redaktørene for kultur, politikk og økonomi kunne spare mye tid, arbeid, økonomiske ressurser og øke farten på relevant og aktuell informasjon. Avisen ville tjene rått på det.

Informasjonseffektiviteten vil kunne øke. Informasjon fra det ytterste leddet (de som skal skrive kronikkene) vil kunne nå raskere frem til avisen og publikum enn informasjonen ville gjort hvis de faste redaktørene skulle forsøkt å lete seg møysommelig frem til slik «fjerntliggende» informasjon.

Gjesteredaktørens privilegium er jo at hun har et nettverk av kontakter «på bakken». De sitter på informasjon det relativt sett tar kortere tid å få fatt i - for henne. Dessuten, den tid redaktørene ellers hadde måttet bruke på å få kronikkene på plass vil frigjøres. Tiden kan de bruke til noe annet.

En ukes frigjort arbeid i ny og ne er i sum en innsparing av en god porsjon tid. Også arbeidet redaktørene hadde måttet utføre kan brukes til noe annet. Over lengre tid vil store arbeidsbesparelser åpne for at betydelig arbeidsinnsats kan investeres på områder som ligger brakk.

Ordningen ville også minske omkostningene ved den arbeidsinnsatsen som ligger bak det å skipe ukens kronikker trygt i havn. Arbeidet som gjesteredaktørene yter vil kunne være gratis eller betales med en rimelig penge. Frigjort kapital kan brukes på noe annet. Kort sagt, tillit skaper kompleks effektivitet.

4. Økt styrke

Det er viktig å øke interessen for papirversjonen i en tid hvor styrkeforholdet mellom papir og digitalversjon forskyver seg i disfavør av førstnevnte. Nyordningen ville kunne etableres på flere steder i avisen.

Redaktørene for politikk, kultur og økonomi ville jevnlig kunne benytte seg av et slikt innovativt og effektivt grep. Samlet sett ville de verdifulle resultatene kunne styrke papirversjonen i konkurransen med den digitale versjonen. Papiravisen ville kunne trekke til seg flere lesere.

Men slik tillit kan få negative følger i tillegg til disse positive. Å delegere redaktørmakt over i hendene på folk utenfor avishuset innebærer en risiko. Gjesteredaktøren kan misbruke tillit ved å handle i tråd med sine interesser, på kollisjonskurs med avisens.

I vårt høytillitssamfunn har vi imidlertid rik erfaring med at folk viser seg tillit verdig. Dessuten kan man etablere nyordningen som et prøveprosjekt før den eventuelt blir fast takst. Da kunne man åpne for at folk foreslo seg selv som gjesteredaktør med ansvar for en bestemt tematikk.

Men selv om fordelene skulle vise seg å være større enn ulempene vil det likevel være svært unaturlig for avisen å vise en slik tillit til gjesteredaktører hvis avisens egen tillit skulle vise seg å ligge langt under gjennomsnittet i befolkningen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 24. september 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Førsteamanuensis Kristian Alm ved Handelshøyskolen BI. Alm er også gjesteforsker ved Bentley University i Boston, USA.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på