Statsminister Stoltenberg og finansminister Johnsen legger ut snubletråder som hindrer gjennomslag for folkets røst i valg, skriver Ole Gjems-Onstad.

DEBATT: Ole Gjems-Onstad om politikk og skatt

Det er med vemod mange av oss følger den bitre, destruktive og dysfunksjonelle fastlåsthet i Washington.

Spørsmålet for ledende amerikanske politikere er ikke hva som er bra for USA og verden, men hvordan man kan score et kortsiktig partipolitisk poeng.

Negativ markedsføring

I valgkampen gikk Arbeiderpartiet langt i å spille på negativ markedsføring – en tydelig bruk av noe av det usmakeligste i amerikansk politikk der særlig republikanerne har gått foran (selv om Obama kom godt etter ved siste valg).

Det kyniske spill Stoltenberg og Johnsen driver med sine godt lekkede snubletråder for den nye regjering i neste års statsbudsjett kan bidra til noe av den samme polariseringen i norsk politikk.

Statsminister og finansminister er det norske fellesskapets viktigste tillitsmenn. De opptrer nå ikke som landets ledere, men mer som kyniske hestehandlere. De er villige til å la Norge betale en høy pris for noen billige poenger for sitt eget parti.

Kan redusere handlingsalternativer

Valget ga klar støtte til partier som har uttrykt at de vil avskaffe arveavgiften. Hvordan dette eventuelt skal skje, vil åpenbart være del av forhandlingene mellom partene i den nye regjeringen. Når den avtroppende regjeringen, stikk i strid med hva de gikk til valg på som var Nei til skattelettelser, vil heve innslagspunktet, kan de redusere handlingsalternativer for dem som skal overta og vil gjennomføre det de sa til velgerne.

At formuesskatten kan skade investeringsviljen i Norge, har også vært et sentralt punkt for de to partier som fikk flest stemmer blant de borgerlige.

Ved å heve innslagspunktet for formuesskatten, vil de rødgrønne sørge for at det er mindre penger igjen til å endre formuesskatten slik at disse skadevirkningene reduseres.

De rødgrønnes angivelige forslag om skatte- og avgiftslettelser går tilsynelatende på tvers av deres slagord i valgkampen.

Politikk som kynisk spill

Igjen reduseres politikk til et uærlig, kynisk og kortsiktig spill. Stoltenberg sa flere ganger før valget at det er viktig at unge bruker stemmeretten. Men hvorfor gidde, når de voksne ikke tar et demokratisk valgutfall på alvor?

Den rødgrønne regjeringen gjør det også vanskeligere for den demokratiske vilje blantNorges velgere å få gjennomslagskraft.

Udemokratiske snubletråder

Snubletråder av den art Stoltenberg og Johnsen nå skal legge frem, fremtrer særlig udemokratisk rett etter et valg.

Et klart mindretall forsøker å ødelegge for dem som har et tydelig flertall bak seg.

Hvorfor spre demokrati til andre land når man prøver å hemme sitt hjemlige? Stoltenbergs rødgrønne regjering har ikke en gang representert et flertall i det norske folk, men ut fra vår lite treffsikre valgordning maktens flertall på Stortinget.

Dysfunksjonelt regjeringsskifte

De lekkede snubletråder i budsjettet illustrerer at Norge har et dysfunksjonelt system for regjeringsskifte etter valgnederlag.

I pressen omtales nærmest snubletrådene som en sport, mer som litt frisk moro enn den demokratiske utfordring landet her har Hvordan overgangen til ny regjering skal ordnes etter valgnederlag, kan synes mer usikkert.

  • En mulighet ville være at en regjering som har fått velgerne mot seg, er et forretningsministerium, dvs. et kollegium som ikke kan treffe nye beslutninger.
  • En annen at den tapende regjering må trekke inn representanter for vinnerne i arbeidet med budsjettet.
  • En tredje er valg før sommeren slik at en ny regjering får tid til å gjø neste års budsjett til sitt.

Det er gode argumenter mot alle disse alternativer, og mot andre tenkelige løsninger. Men kan det komme noe godt ut av det pågående taktikkeriet med snubletråder, må det være diskusjon om en bedre maktskifteordning som åpner for at sentrale nasjonale prosesser som budsjettarbeid ikke så lett kan misbrukes.

Spill med lekkasjer

Tjenestemenn kan straffes hardt hvis de lekker om budsjettarbeidet. Politikerne har fritatt seg selv for slike begrensninger. Pressen vil aldri kritisere det; reven klager ikke over at døren til hønsegården er åpen. Og lekkasjer er del av topp-politikernes spill. Men alt med måte.

Et godt samfunn er avhengig av en rimelig lojalitet overfor reglene. Denne forvitrer når de som har makten i så stor grad selv bryter regler de straffer andre for å overtre.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 24. september 2013 med tittelen “Udemokratiske snubletråder”.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på