Det er få og små forskjeller på hva som motiverer medarbeidere med høy og lav utdanning, skriver professor Linda Lai ved BI. Hun avliver myten om kunnskapsarbeideren.

KOMMENTAR: Linda Lai om motivasjon

Medarbeidere med høy utdanning kalles ofte kunnskapsarbeidere. De blir gjerne sett på som en helt spesiell type medarbeidere.

Ledere snakker ofte stolt om at de jobber i “kunnskapsbedrifter” og har “kunnskapsarbeidere”, i betydningen medarbeidere med høyere utdanning. 

Men er ikke også rørleggere, elektrikere, kokker og snekkere med fag- eller mesterbrev kunnskapsarbeidere? Trekker de ikke på kunnskap for å gjøre en god og kompetent jobb?

Hva består forskjellen egentlig i? At de ikke jobber på kontor det meste av tiden? Eller at de også har synlige praktiske ferdigheter?

Mer enn kunnskap

Kunnskaper er bare en liten del av det som gjør deg kompetent. Kompetanse består av både kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger, som sammen avgjør om du er i stand til å utføre oppgavene dine på en god måte. 

Kunnskaper er ikke nok om du ikke også har hensiktsmessige holdninger til deg selv, til oppgavene dine, til arbeidsgiver og kolleger. Motivasjon og vilje til fleksibilitet er eksempler på viktige typer holdninger.

Det blir ofte hevdet at høyt utdannede medarbeidere er spesielt avhengige av å være motivert for oppgavene sine, og derfor må ledes på en spesiell måte for å være villige til å gjøre en innsats og yte. Det er også vanlig å tro at høyt udannede må få spesielt stor grad av tillit og handlingsrom, og at de er mer fleksible og omstillingsdyktige enn andre.

Myter om kunnskapsarbeideren

Mange av disse oppfatningene er rene myter. Forskningen min blant mer enn 20 000 norske medarbeidere, fra alle typer bransjer, viser at det er få forskjeller av betydning mellom medarbeidere med høy og lav utdanning.

Forskjellene som finnes er også veldig små, og går ikke nødvendigvis i favør av dem som har høy utdanning.  

  • Medarbeidere med lav utdanning er ikke mindre motiverte for oppgavene sine enn de med høy utdanning. De er like avhengige av å være motiverte for å hente ut det beste i seg selv. De ønsker også å bruke potensialet sitt, og kjenne at de har meningsfylte oppgaver.
  • Ansatte med lav utdanning har et like stort behov for å oppleve mestring og føle seg verdifulle og kompetente. Det er like viktig for dem å oppleve tillit fra sin leder og sine kolleger og slippe unødvendig kontroll og overvåking.
  • De med lav utdanning er like kunde- eller brukerorienterte i sitt arbeid, noe som ofte er helt avgjørende for å gjøre en god jobb.
  • De med lav utdanning er også minst like fleksible og villige til å endre på sine arbeidsmåter som kolleger med høy utdanning. 
  • Sist, men ikke minst, de med lav utdanning er like flinke til å støtte og hjelpe sine kolleger til å oppleve mestring og bli gode. Det er helt avgjørende for å skape gode lærings- og arbeidsmiljøer.

Noen forskjeller finnes likevel. Medarbeidere med høy utdanning er ofte mindre – ikke mer – villige til å være med på endringer som berører deres arbeidsoppgaver og arbeidsmåter, for eksempel som følge av ny teknologi eller nye pålegg og krav.

Medarbeidere med høy utdanning har også ofte et sterkere ønske om å lære og utvikle seg videre, noe som i seg selv er positivt. Høyt utdannede medarbeidere får imidlertid også oftere muligheter og støtte til videreutvikling fra arbeidsgiver. Dermed øker stadig avstanden mellom medarbeidere med høy og lav utdanning.

Vi trenger kompetansearbeidere

Det fylles ikke alltid på med den kompetansen det er mest behov for. Derfor opplever mange med høyere utdanning at de ikke får brukt kompetansen godt nok i nåværende jobb. Det gjør at de oftere er på utkikk etter nye jobbmuligheter og er betydelig mindre lojale mot arbeidsgiver enn medarbeidere med lav utdanning.

I stedet for å idealisere medarbeidere med høyere utdanning og kalle dem “kunnskapsarbeidere”, burde man derfor fokusere på at alle medarbeidere bør være “kompetansearbeidere” som får muligheter til å utvikle og bruke sine jobbrelevante kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger, uansett utdanningsnivå. 

Kunnskap fra utdanning er bare én av innsatsfaktorene for å være reelt kompetent, og ikke i seg selv nok.   

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 17-2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på