En japansk sushikokk kan inspirere ledere og medarbeidere til å skjerpe kvaliteten i eget arbeid, hevder Øyvind Kvalnes ved BI.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

I en undergrunnsstasjon i Tokyo ligger det en liten sushirestaurant som drives av åttisyv år gamle Jiro Ono. Den har tre Michelinstjerner, og regnes som et av de beste stedene i verden for å spise sushi.

I en dokumentarfilm av David Gelb fra 2011 (Jiro Dreams of Sushi) forteller kokken om sin innstilling til arbeid. Det handler om å hengi seg til jobben, om å elske den og ta den på dypt alvor, hver eneste dag. Jobben kan aldri bare bli rutine eller vane. Den krever full mental tilstedeværelse hver dag. Det nytter ikke å slakke på kravene til seg selv eller dem man jobber sammen med.

Ut av denne innstillingen kommer det magiske resultater. Jiro leverer matbiter med den aller ypperste smak, hver dag, år ut og år inn.

Magiske resultater

En kompromissløs innstilling til nivået på egne prestasjoner gir leveranser med høy kvalitet. Det skaper også grunnlag for læring. Jiro er på konstant jakt etter måter å bli enda bedre på. Er det mulig å overføre denne innstillingen til alminnelige, norske arbeidsplasser?

Hva ville skjedd om alle lærere, leger, lydteknikere, journalister, bussjåfører, hjelpepleiere, advokater og sjøfolk gikk på jobb med samme hengivenhet til det de skulle gjøre der som Jiro?

Nå har den japanske kokken mer til felles med en kunstner enn folk på denne listen, men det er likevel meningsfullt å spørre.

Hva vi kan lære

Hva kunne vi fått ut av bedrifter og det offentlige om flere møtte på arbeidsplassen sin hver dag med en innstilling om at de skulle levere topp arbeid? Trolig mye mer enn det vi får i dag. Det finnes selvsagt folk her i landet som ligner på Jiro ved at de elsker jobben sin og jevnlig yter sitt aller beste, men det ser ut til å være langt mellom dem.

For et par uker siden var jeg i Den Norske Opera å så den fabelaktige forestillingen Le Grand Macabre. Den er et sanselig eventyr, med sterke inntrykk for øyne og ører. På plassen ved siden av meg satt en operakjenner som ikke var like begeistret. Vel var dette en storartet forestilling, men den ble fra hans ståsted skjemmet av en rekke tekniske feil fra dem som styrte med lys, lyd og scenografi.

- Slurvete arbeid! var dommen hans.

Vår innstilling til arbeid

Videre brukte han det som et eksempel på noe norsk: En innstilling til arbeid som er så avslappet at det glir over til å bli slapt.

- I andre land i Europa ville ikke dette fått passere. De ansvarlige ville fått klar beskjed om å skjerpe seg og gjøre bedre arbeid. Det ville blitt oppvask.

Innstillingen til kvalitet i arbeidet er både et lederansvar og et medarbeideransvar. Lederskap er en aktivitet som foregår mellom mennesker, og det gjelder også håndteringen av kvaliteten i det man leverer sammen.

Det handler mye om hvilke tilbakemeldinger en gir til hverandre. I hvilken grad kan du tillate deg å kritisere en kollega som du synes inntar en likegyldig holdning til det dere skal levere sammen? Hva skjer om du sier fra hva du virkelig mener om nivået på denne felles satsingen?

Sammen om å høyne kvaliteten

Slike meldinger tolkes ofte i verste mening, som forsøk på å såre den andre. I virkeligheten kan det handle om å gi den andre en tankevekker. Kritikk kan fremføres med en intensjon om å få den andre med på et forsøk på å høyne kvaliteten sammen. Hva om vi går sammen om å prestere enda bedre, og anstrenger oss for å overgå omverdens forventninger til oss?

Det kan være noe skremmende ved folk som er lynende intenst opptatt av å levere kvalitet. De kan oppleves som slitsomt å være sammen med dem.

I dokumentarfilmen om Jiro intervjues også en av sønnene hans, som har startet opp egen restaurant i en annen del av Tokyo. Han forteller at folk ofte kommer til denne restauranten for å spise. Her får de omtrent like god mat, men slipper det granskende blikket fra gamle Jiro, som følger nøye med på hvordan du spiser og oppfører deg. Gamlingen vil ha kvalitet, ikke bare i det han leverer fra seg, men også i måten det blir spist på. Det skal ikke slurves med pinnene.

Slikt er uvant og ubehagelig om en er oppvokst i det middelmådige og halvgode.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel ledelse i Dagens Næringsliv 21. oktober 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på