Noen ledere bruker mulighetene som makt gir. Andre misbruker dem. Personligheten til den som har makt, har stor betydning.

KOMMENTAR: Linda Lai om ledelse

Makt gir muligheter til å påvirke andre og få ting til å skje gjennom andre. Mange maktpersoner føler seg ikke spesielt mektige, og utnytter ikke potensialet. Andre utnytter til fulle de mulighetene makt gir, enten på en god og positiv måte, eller på en måte som kan være svært negativ for andre.

Makt korrumperer

De aller fleste som får makt, blir korrumpert i større eller mindre grad. Det innebærer at den som har makt, endrer synet på seg selv og andre. Samtidig forsterker uheldige adferdsmønstre seg.

Makt gjør at de aller fleste blir mer selvopptatte og mer opptatte av å tilfredsstille egne behov. Makt gir også typisk mindre interesse og mindre evne til å oppfatte andres perspektiv, ønsker og behov.

Makt gjør at hemningene og impulskontrollen blir svakere. Mange mektige viser derfor mer sosialt uakseptabel eller direkte ulovlig adferd. Makt gjør også at mange føler seg hevet over de reglene som gjelder for andre. De mener de er spesielt berettiget til goder og privilegier.

Makt fører ofte til en mer instrumentell holdning til andre, en «hva kan du gjøre for meg» holdning, og til at man nedvurderer, stereotypiserer og tar avstand fra personer med mindre makt enn en selv. Disse mønstrene forsterkes hvis den som har makt er svært opptatt av å oppnå resultater på egne vegne.

I tillegg gir makt ofte større risikovilje - ikke minst på andres vegne.

Mer handling, mindre tenkning

Mange av disse effektene ser ut til å ha sammenheng med at makt, helt ubevisst, trigger oss til mer handling og mindre tenkning. Makt fører til at man tenker på en kjappere og mer overfladisk måte. Maktopplevelse gir også høyere nivå av testosteron, som gir høyere energi, bedre humør og mer ønsketenkning og overmot.

Denne kombinasjonen utløser ofte negative konsekvenser for alle andre enn den som har makt.

Heldigvis reagerer ikke alle negativt på makt. Mange bruker makten på en positiv og funksjonell måte, til beste for andre så vel som bedriften de representerer. Når man skal finne frem til gode ledere, er det derfor viktig å vite hva som avgjør om makt brukes eller misbrukes.

Positiv bruk av makt

Risikoen for at makt misbrukes, synker når man er opptatt av andres behov og har et ønske om å bidra til at andre har det bra. Det kaller vi prososial orientering. Kombinerer vi en prososial orientering med makt, øker evnen til å forstå og ta hensyn til andres ønsker og behov.

Heldigvis er ikke prososial orientering bare et personlighetstrekk. Det er også noe som kan trenes opp.

Risikoen for å misbruke makt synker også når en person er opptatt av å gjøre gode, rettferdige og etisk begrunnede valg, og selv ser på det som en del av sin personlighet. Det kalles høy moralsk identitet. Personer med høy moralsk identitet har en tendens til å bli mindre, ikke mer, opptatt av seg selv, når de får makt.

Risikoen for misbruk av makt er også minst når den som har makt ser på makten som et ansvar som bør forvaltes med en viss ydmykhet, snarere enn en mulighet til å oppnå egne fordeler.

Risikofaktorer

Det er flere faktorer som øker risikoen for at makt misbrukes, og personlighet er viktig. En viktig risikofaktor er tendensen til å gardere seg og holde alle muligheter åpne, såkalt opportunisme. De som bruker tid og energi på å ha reservemuligheter, blir ofte mer kyniske overfor andre og mener de fortjener mer.

En annen risikofaktor er ønske om makt. Risikoen for maktsyke øker når man har et sterkt ønske om makt og sosial status, og om man har narsissistiske trekk, det vil si er mer selvtilfreds enn de fleste.

Unngå de maktsyke

Nettopp maktønske og høy selvtilfredshet kjennetegner flertallet av dem som søker seg til lederstillinger. Ved utvelgelse til lederstillinger, legges det dessuten stor vekt på at man er utadvendt, sosial og snakkesalig (dvs. ekstrovert).

Dette er trekk som henger nært sammen med dominerende, pågående adferd og maktønske. De som helst søker seg til og velges ut til lederstillinger, har derfor også størst risiko for å bli maktsyke.

Hvilke rekrutteringsrådgivere jobber bevisst for å unngå maktsyke ledere?

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i Dagens Næringsliv 14. oktober 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på