USA er i en dyp krise, på én gang politisk og konstitusjonell. Statsmaktene holder ikke hverandre i sjakk, de er lammet., skriver Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

Etter andre verdenskrig søkte samfunnsforskere å forklare hvordan ekstreme bevegelser til høyre og venstre kunne vinne frem og velte folkestyret, med uhyrlige konsekvenser. Noen så på psykologiske tilstander: Demokratiet undergraves av folk med «autoritær personlighet» – de konvensjonelle, antiintellektuelle, fremmedfiendtlige og autoritetstro.

Andre så på selve samfunnstilstanden: I «massesamfunnet» rakner de sosiale bånd, normer mister sin styrende kraft og identiteter blir flyktige. Da vil folk ikke forankre hverandre, men kan som løsrevne blad rives med av autoritære vinder.

Dobbelt bilde av USA

Av USA har vi hatt et dobbelt bilde.

  • Det ene tegner landet som et demokratisk ideal, med like rettigheter og konstitusjonelle organer som balanserer hverandre.
  • Det andre tegner et USA med ekstremistiske strømmer, som den antikommunistiske Mccarthyismen på 1950-tallet.

Nå er landet i en dyp krise, på én gang politisk og konstitusjonell. Statsmaktene holder ikke hverandre i sjakk, de er lammet.

I Representantenes hus har Republikanerne flertall. Og partigruppen er kuppet av en ekstrembevegelse – Tea Party – som vil presse Demokratenes flertall i Senatet til å omstøte den helseloven president Barack Obama fikk vedtatt for tre år siden. Denne loven, Obamacare, var også hovedsaken i det siste presidentvalget, som Obama vant med fem millioner stemmers overvekt.

Men det Tea Party ikke vant i valg, vil de nå ta med makt. Republikanerne i Representantenes hus har nektet å vedta statsbusjettet om de ikke får det som de vil. Mer og mer av offentlig virksomhet må stenge ned: Grand Canyon er lukket, skolemat til fattige barn er stoppet, kreftforskning er stanset.

Det republikanske flertallet i Representantenes hus har et maktmiddel til. De kan nekte nasjonen å ta opp lån. De betyr at fra 17. oktober kan USA – verdens største økonomi og verdens største kreditor – ikke betjene sine lån. Skadevirkningene er uoverskuelige, ikke bare for USA, men for verdensøkonomien. Tea Party-gruppen opptrer som terrorister med en bombe i hånden: Får de det ikke som de vil, vil de ødelegge alt.

Demokrati i forfall

Hvordan kunne det amerikanske demokrati forfalle til dette? De gamle teoriene kan forklare noe, men andre forhold må med.

  • Kulturkrigene: De siste to-tre tiårene er USA blitt mer og mer polarisert. Mange bygder og byer er i tilbakegang, med fallende befolkningstall og truet livsform, underlagt krefter de ikke kan rå med. Mot dette har det fylket seg tradisjonalister som, enkelt sagt, er mot statsinngrep, reguleringer, abort, våpenkontroll, immigranter, homofile, trygdemottagere. De tror ikke på forskning, på darwinisme, på klimaendring. Intellektuelt er de armert med liberalistisk økonomisk teori av konservative tankesmier som The Heritage Foundation, og med helter hentet fra Ayn Rands bøker.
  • Mediemenigheter: Frem til 1970 dominerte tre tv-kanaler: ABC, CBS og NBC. De beskrev den samme verden på samme måte. Så kom Talk Radio, kabel-tv og nettmedier som har splintret offentligheten i trossamfunn, som konstruerer sin egen tolkning og lager sine egne fakta. Ingen behøver å høre på noen man er uenig med – og når motstanderne er så ekstreme, gjør det vondt å høre på dem! Alle kan leve i sin egen lille verden, i bobler uten motforestillinger.
  • Penger trumfer stemmer. Med én stemmes overvekt har den konservative amerikanske høyesterett (i den såkalte Citizens United-dommen) åpnet et frislipp av penger i amerikansk politikk uten sidestykke. Det har gitt konserner, organisasjoner og milliardærer en innvirkning for særinteresser større enn noen gang.
  • Manipulering av valgkretser. I USA kalles dette gerrymandering, som betyr at grensene for valgkretsene trekkes slik at bestemte interesser får overvekt. En grunn til at Tea Party står så sterkt, er at representantene deres kommer fra kretser dominert av hvite menn, der de er garantert gjenvalg.
  • Endelig må man ta med det som går under navn av falsk likhet – at journalister for å fremstå som nøytrale må si at begge parter i en strid er like gode, av samma ulla. For eksempel skrive at «nå må politikerne forlikes» – som om Tea Party er en gruppering som andre.

Håp i sikte

På sikt er det håp. Demografien jobber for fornuften. USA er i ferd med å få et flertall av minoriteter, og ungdommen er mer liberale enn sine foreldre. Men det tar tid. I mellomtiden kan ekstremister prøve å ta hele nasjonen som gissel.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 11. oktober 2013 med tittelen "Demokrati og demagogi". Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på