Spiller det noen rolle om pengene tjenes ved kriminalitet?, undrer Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

I det siste er mye skrevet mye om ran i Oslo. Folk blir utrygge. Politiet patruljerer mer både for å hindre ran og ta ranerne.

Slik er det flere steder. Chicago er kjent både for Al Capone, og for sitt universitet i bydelen Hyde Park. Der var det også mange ran. Det fikk noen økonomer til å regne på det optimale kontantbeløp å ha med seg. Svaret var 13 dollar: Ikke stort nok til å være noe egentlig tap, ikke lite nok til å bli slått ned av en frustrert raner. Men alle ønsket at småkjeltringene, personene bak, ble tatt, dømt og fengslet.

Hvordan går det med dem som har tatt for eksempel 13 milliarder dollar? Hvordan regner økonomer på slike tall? De må nok ha regnet, for de fleste som tilegner seg summer i den klassen, er nettopp økonomer.

Mer enn det: De får det ikke til om de ikke leder og siden polstres i selskaper, der de slipper med små blemmer  ­­- og utad kan fortsette som samfunnets støtter.

Kostbar bukett

En liten bukett fra de siste uker.

  • Bank of America er dømt for svindel under boligkrisen med en bot på 864 millioner dollar.
  • SAC Capital erkjente skyld i innsidehandel og får en bot på 1,2 milliarder i samme valuta.
  • USAs største bank, JPMorgan, rettsforfølges fordi den vendte det blinde øye til i den gigantiske Madoff-skandalen. Banken må også betale 4,5 milliarder dollar til investorer som hadde kjøpt råtne verdipapirer under boligboblen. Tirsdag godtok JPMorgan 13 milliarder dollar i bot i et forlik med det amerikanske justisdepartement for misligheter i forkant av finanskrisen – slikt som vi husker fra Acta-skandalen her hjemme.
  • I fjor ble tidenes største finansskandale avslørt: et tjuetall av verdens største banker hadde rigget renter og kurser. Nå er en ny svindel avdekket for manipulering av verdens største marked, pengemarkedet – mange av de samme bankene etterforskes. De er kalt “kartellet” eller “bandittklubben”.

Slipper lett

Et slående trekk ved rettsoppgjørene etter finanskrisen, er at de svindlende bankene har sluppet lett.

Harvardprofessor, nå senator Elisabeth Warren, sa det slik: «De høstet først eventyrlig profitt. Så kommer de seg ut av en rettslig klemme ved å bruke noe av den til forlik ved bøter.» I senatshøringer i vår presset hun lederne for de amerikanske kontrollorganene gang på gang med spørsmålet: «Når trakk du sist Wall Street-bank for retten?» Stotrende og røde i toppen måtte de medgi at det aldri hadde skjedd. (Se det på Youtube).

Etter krisen ble bankene reddet av staten fordi følgene av konkurs var uoverskuelige: de var «too big to fail.» Warren spør: Er de også blitt «too big to sue?»

Et annet slående trekk er at ytterst få personer er trukket for retten. Bankene betaler avbikt – personer holdes ikke ansvarlig. Sjefene er jo anstendige mennesker!

Det hører med at i årene 2009-2010 mistet fire millioner vanlige amerikanere husene sine ved tvangssalg, ofte etter prosedyrer som var ulovlige.

Hva vi kan lære

Hva kan læres?

  • For det første: Slikt er ikke unntak – det er regelen. Og ofte verre: Da den britiske bankgiganten HSBC hvitvasket i årevis penger for den meksikanske narkomafiaen – ved å betale 1,9 milliarder dollar, slapp den rettssak. Den japanske storbanken Mizuho samarbeidet i årevis med de beryktede yakuza-gangsterne. Legemiddelselskapet Johnsen&Johnsen, i Norge best kjent for sin barnesjampo, inngikk nylig et rettsforlik om å betale 2,2 milliarder dollar for sin aggressive markedsføring av antipsykotiske legemidler overfor barn, utviklingshemmede og eldre. Her hjemme vedtok Statoil nylig en bot på 10 millioner kroner for ulovlig utslipp på Oseberg C.
  • For det andre: Hvorfor skjer det? Én grunn er juridisk. Den kom Mitt Romney uforvarende til å formulere skarpt under presidentvalget i fjor: «Corporations are people, my friend!» Konserner er juridiske personer, i svært mange rettslige sammenhenger likestilt med fysiske personer som deg og meg. Da kan personene inne i et konsern bufres og gå fri når dét betaler en bot.

Spiller det noen rolle?

DnB ble dømt i enstemmig Høyesterett dømt til å betale småsparer Ivar Petter Røeggen, som banken hadde lurt, 230.000 kroner tilbake. Er noen holdt personlig ansvarlig i DnB?

En annen grunn er økonomisk teori: Forestillingen om at foretakenes oppgave er å maksimere aksjonærenes interesser. Spiller det noen rolle om pengene tjenes ved kriminalitet?

Det er nærliggende å spørre: Har Oljefondet som en storaksjonær i alle de selskapene som er nevnt foran, noen gang kritisert ledelsen? Gått mot bonuser for sjefene? Tatt et oppgjør? Hva taper Oljefondet på unnfallenheten?

Eller gjelder fondets etiske retningslinjer bare hva som produseres og ikke hvordan det opereres?

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 22. november 2013. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på