Alle burde koste på seg en stor tanke i ny og ne. Den som sliter med det, burde ta seg en tur til Kina, skriver Jan Ketil Arnulf fra sin utkikkspost i Shanghai.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

“Ledelse” er et ord som ofte pyntes med et lite tillegg, for eksempel “prosjektledelse”, “kunnskapsledelse”, eller “endringsledelse”. Jeg har endog hørt om “superledelse” (i betydningen å lede ledere).

Nå har jeg tenkt å slå et slag for et nytt pynteord i ledelse: “kjempeledelse”. Jeg tenker ikke først og fremst på å lede kjemper, men å lede kjempemessige ideer. Dette er noe litt mer enn bare kjempeprosjekter (som mange har skrevet om før).

Klinke skikkelig til

Jeg foreslår ordet “kjempeledelse” for å løfte fram prosjekter som balanserer mellom stormannsgalskap mellom sanndrømthet. “Kjempeledelse” er kunsten å klinke skikkelig til og slippe unna med det.

Poenget er å skape glede ved å løse tekniske utfordringer i samfunnet. La meg illustrere med to eksempler fra mine to nærmeste nabolag, Shanghai i Kina og Ås i Akershus.

Eksempel fra Shanghai

Nabolaget mitt i Shanghai er som et egg omgitt av to hinner og et skall. Den innerste hinnen kan beskrives med mottoet “smått er godt”. Omgitt av grønne plener, kunstige bekker og forholdsvis lave hus lever utlendingen i et reservat der det meste, selv cola-boksene, er importert fra utlandet. En høy mur med elektrisk gjerde beskytter denne sårbare idyllen.

Rett utenfor lever folk i en verden der mottoet heller lyder “smått er et nødvendig onde”, der leilighet og verksted er samme sted, der middagen koster det samme som colaboksen i reservatet og hele familien tar plass på mopeden når de skal noe sted.

I gåavstand fra disse to tynne hinnene ligger et hardt skall av betong. Her brøler den kinesiske dragen døgnet rundt at “stort er umåtelig deilig”. Kina har på 20 år bygd 80.000 kilometer motorvei (allerede dobbelt så mye som i hele USA). Hos oss er mange av disse kilometerne montert på stylter oppå de vanlige veitraseene, slik at riksveien ligger på bakken og motorveien(e) ligger i ett eller flere lag over. Noen steder i Shanghai ligger motorveikryssene i fem lag over hverandre.

Utstillingsvindu for kjempeledelse

Fra vårt lokale motorveipalass i 40 meters høyde ser vi rett bort på Hongqiao logistikk-knutepunkt der en storflyplass er integrert med Asias største jernbanestasjon (1,3 millioner kvadratmeter over fire etasjer med 30 innganger). Stasjonen drives av verdens største frittstående solcellekraftverk som står på taket.

En tilsvarende gigantisk godsterminal er under oppføring. Fra Hongqiao kan man valgfritt ta fly eller en av 150 høyhastighets togruter til resten av Kina. Toget står også på stylter og med 320 km/t tar det meg for eksempel til Beijing på fem timer, en distanse tilsvarende Oslo-Narvik. Kort sagt: Hongqiao er et utstillingsvindu for kjempeledelse.

Kontrasten til mitt andre nabolag

Kontrasten til søndre Akershus merkbar. Her er jeg vant til at toget ikke går, at Norges navlestreng til Verden (E6) var en trang dødsfelle i alle år og at motorveien til Stockholm består av noen sporadiske forsøk. Flasket opp med at “smått er godt” vet vi at alle utfordringer skal løses på avbetaling og i minimumsmålestokk. Fra denne idyllen av et lappverk der “månelandingen” på Mongstad ble avlyst til slutt, koster vi ofte på oss arrogant bedrevitenhet overfor kjempeledelse hos andre.

Etterlyser snev av stormannsgalskap

De kinesiske gigantkonstruksjonene er ikke grodd opp av seg selv, og de er heller ikke et automatisk produkt av store tall. La oss bare innse at de er blitt til gjennom kjempeledelse, en ellevill glede over å skape et teknologisk moderne samfunn der dimensjonene har en estetisk verdi i seg selv, og som vi har sluttet å unne oss. Det handler om den skamløse begeistringen over å lage noe skikkelig digert – “hurra, et lyntog!”

Det finnes isolerte eksempler på kjempeledelse i Norge. Bergensbanen, Rjukan, Vigelandsparken og Statfjord-plattformene hadde ikke blitt til uten snev av stormannsgalskap. Men stort sett skal det klattes.

Dette skrives i luftige omgivelser med gratis Wifi på Beijing flyplass Terminal 3 og jeg kjenner at jeg gleder meg til å lande i Hongqiao fordi alt sannsynligvis vil fungere knirkefritt. “Kjempeledelse” er kunsten å skape begeistring for prosjekter som tar samfunnets teknologiske behov på alvor og løser dem. Etter å ha drevet lederutvikling i Kina i syv år har jeg en stadig sterkere følelse av hvordan kjempeledelse har forandret dette landet foran øynene på meg.

Av alle de eksportartikler jeg helst skulle tatt med hjem står kjempeledelse først på listen, men jeg har sett hvor langt inne det sitter hos mange. I mellomtiden er interesserte hjertelig velkomne til å se selv!

Referanse:

Artikkelen er publisert som gjestekommentar ledelse i NITO Refleks vinter 2013. NITO Refelks er et magasin for medlemmer av NITO (Norges ingeniør– og teknologorganisasjon).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI. Arnulf er  akademisk leder for BIs lederopplæringsprogram med Fudan University i Shanghai.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på