Det beste er å være forberedt på å håndtere krisen før den inntreffer. God beredskaps- og nødhjelpslogistikk bidrar til at hjelpen kommer raskere frem, skriver Marianne Jahre.

BI FORSKNING: Beredskaps- og nødhjelpslogistikk

Her er fire hendelser som viser behovet for å være bedre forberedt før krisen inntreffer:
  • I mars 2009 ble de første tilfeller av svineinfluensa i Norge oppdaget. Det var frykt for pandemi og det ble satt i gang en storstilt vaksinekampanje.
  • 12. januar 2010 ble Haiti rammet av et jordskjelv som kostet over 200.000 mennesker livet og la hovedstaden Port-au-Prince i ruiner.
  • 11.mars 2011 var det Japans tur - et kraftig jordskjelv etterfulgt av en voldsom tsunami kostet 15 879 menneskeliv, og etterlot den nordøstlige delen av landet i ruiner.
  • Og 22.juli ble Norge ble 77 mennesker drept i terroraksjonen som vakte oppsikt langt ut over landets grenser.

Haiti sliter fremdeles med gjenoppbygging 3 år etter at tragedien rammet. Det gjør også Japan. Denne katastrofen fikk også virkninger for mange (internasjonale) virksomheter som har sine komponentleverandører i området og det første til stopp i flere produksjonsanlegg blant annet i Sverige.

Bedre håndtering av kriser

I Norge jobbes det med å etablere bedre systemer for håndtering av fremtidige pandemier. Enda mer fokus er det på økt terrorberedskap, koordinering og rolleavklaring mellom dem som skal håndtere fremtidige katastrofer på norsk jord – både terror og for eksempel flom.

Det er selvsagt mange ulikheter mellom disse fire hendelsene men det er også fellestrekk – samarbeide og koordinering var en av hovedutfordringene for å få hjelpen raskt frem. Logistikksystemet, også kalt forsyningskjeden, var dårlig organisert og lite forberedt.

Antall mennesker som rammes av natur- og menneskeskapte katastrofer øker globalt – færre dør, men stadig flere trenger hjelp. Begrepene ‘beredskaps- og nødhjelpslogistikk’ blir stadig vanligere å høre i dagligtalen. Mange av de beste universitetene i verden utvikler undervisningsprogram og forskningsprosjekter på temaet.

Beredskaps- og nødhjelpslogistikk

BI er blant de første som startet å jobbe med dette. Siden 2007 har vi gjennom prosjekter finansiert av Norges forskningsråd særlig fokusert på hvordan man kan få til bedre samarbeid og koordinering for å etablere mer effektive forsyningssystemer. Dette gir raskere hjelp og til lavere kostnad.

Det er viktig å bedre beredskapen gjennom å bygge opp nødhjelpslagre, utvikle kompetansen i innkjøp, transport og distribusjon, etablere samarbeide og avtaler mellom aktørene og ta i bruk bedre kommunikasjonssystemer.

Stikkord vi bruker er ‘Predicting the Unpredictable’: selv om vi ikke vet akkurat når og hvor en del typer katastrofer vil ramme neste gang så finnes mye erfaring og historiske data som kan brukes til å redusere usikkerhet. Dette gjelder ikke bare for dem som rammes av katastrofen og de som skal hjelpe. Bedrifter blir stadig mer oppmerksomme på at de må bygge sin egen katastrofeberedskap og etablere forsyningskjeder som er mindre sårbare for katastrofer.

Det beste er å ha systemer på plass før katastrofen inntreffer slik at man raskt kan mobilisere. I forskningsprosjektet utvikler vi modeller og beslutningsstøtte for å hjelpe aktørene – både landene som rammes, humanitære organisasjoner, finansinstitusjonene som yter bistand, kommersielle selskaper som leverer tjenester og varer og militære.

Særlig har vi jobbet med Internasjonale Røde Kors og de endringer de har gjort og gjør i sin globale logistikkstrategi og struktur siden Tsunamien i 2004. Vi har også studert FNs arbeid med å koordinere under større kriser.  

Samarbeide for å mobilisere raskere

Nå jobber vi med organisasjoner og kommersielle tilbydere om hvordan de kan samarbeide slik at etablerte logistikksystemer – havner, båter, leverandøravtaler - raskt kan mobiliseres ved behov. Utvikling av nye produkter og tjenester som er rimelige, lette (billige) å transportere og enkle å ta i bruk på den ene siden og samtidig tilpasset lokale forhold på den andre siden er svært viktige og langsiktige tiltak.

Bruk av moduler og etablering av standarder og spesifikasjoner på det som trengs er forutsetninger for å kunne etablere gode forsyningssystemer. Basert på resultatene så langt har vi utviklet undervisningskonsepter som er testet ut i FN og på universitetet i Lund.

Enhver evalueringsrapport etter store katastrofer konkluderer med at mangel på koordinering var ett av hovedproblemene. De samme rapporter sier lite om hvordan man skal få til forbedringer.

Logistikkteori gir konsepter og verktøy for HVA som burde koordineres og HVORDAN man kan få det til. ‘Risk Supply Chain Management’ er i rivende utvikling og etterspørres av stadig flere offentlige og private virksomheter. Her bygger man på erfaringer og kompetanse fra de beste på nødhjelps- og beredskapslogistikk.

Referanse:

Artikkelen er publisert i BI Strategy Magazine 2013/2014, et formidlingsmagasin fra Institutt for strategi og ledelse ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på