Staten, det er deg – og det er oss. Staten er en oppfinnelse på høyde med hjulet, skriver Gudmund Hernes, som er professor II ved BI og forsker ved FAFO.

KOMMENTAR: Gudmund Hernes om politikk og økonomi

Talen Ronald Reagan holdt da han tiltrådte som president i 1981, er blitt en konservativ plakat. Den forsvarer vanlige kvinner og menn: de som dyrker jorden, driver fabrikkene, fostrer ungene, hjelper trengende – individene som bygger landet.

Mot dem står staten. Mest sitert er setningen: «In this present crisis, government is not the solution to our problem; government is the problem.»

For et gjengs konservativt syn er at staten er til heft, bry og skade. Den stenger for initiativ, tynger med skatter, belaster og forsinker. De ansiktsløse byråkratene er for mange, for late og for dyre. Kortversjonen kan formuleres slik: Da hjulet ble oppfunnet, var det første byråkratene gjorde å stikke kjepper i det.

Metaforer for Staten

I Norge er metaforene for dette synet mange. Staten eser ut, som en klebrig deig. I lovjungelen trengs machete for å hogge vei. Papirmøllen bemannes av paragrafryttere. I 1991 konkluderte Normanutvalget i NOU 28 at «samfunnet kan oppnå gevinster på 115–130 milliarder kroner pr. år; at det kan frigjøres rundt 500 000 årsverk for andre oppgaver».

Nye regjeringer har gjøvet løs med friskt mot, men siden den gang har antallet offentlig ansatte økt med noen hundre tusen. I valgkampen lovet Siv Jensen at skatter kan lettes hvis byråkrater kuttes – hun har lagt øksen ved roten av treet.

Et amerikansk eksperiment

I USA kritiseres stat og skatt langt råere enn i Norge, selv om offentlig sektor er langt mindre. Men nå har USA gjennomført et eksperiment som sier noe om hva staten betyr.

Fra 1. til 17. oktober ble den føderale forvaltningen stengt ned, fordi Republikanerne i Representantenes hus ikke ville stemme for årets budsjett. Det vil si, selv Republikanerne våget ikke å stenge alt – bare en seksdel. Essensielle tjenester – som flygeledere, den militære del av forsvaret, etteretningstjenestene – skulle fortsette.

Da oppdaget selv de argeste stats- og skattekritikere at mye av det som er offentlig, selv om det ikke er essensielt, gjorde folk illsinte når det ble borte. For eksempel: Krigskirkegårder ligger under forvaltningen av naturparker. De er ikke essensielle, ble stengt og vaktene permittert. Men veteraner som kom for å legge kranser på falne kameraters graver, lot seg ikke stanse. Da ble de møtt av senator Ted Cruz fra Texas. Han hadde ivret for at staten skulle stenges ned – men fant det uhyrlig at veteraner skulle stenges ute!

"Shutdown" av Staten

Andre som støttet «shutdown», oppdaget at kutt i føderale tjenester kuttet grunnlaget for deres egen virksomhet. Da nasjonalparkene ble stengt, mistet moteller og restauranter rundt dem inntekten sin – ingen drar til Yellowstone eller Frihetsgudinnen når man ikke slipper inn. Fruktdyrkere fikk ikke plantevernmidler: De må inspiseres før de kan importeres. Skolemat for fattige unger forsvant. Airbus måtte utsette leveranser av fly, som må sertifiseres. Forskningsrådet kunne ikke behandle søknader. Ved de nasjonale helseinstituttene måtte 1,3 millioner mus som brukes i medisinsk forskning, reddes ved en ekstraordinær innsats.

«Shutdown» kostet 150 milliarder kroner direkte. Men folk oppdaget det økonomene kaller «multiplikatoren»: Når staten bruker en tusenlapp på et innkjøp, vil selgeren i sin tur bruke store deler av den til sine innkjøp. Ringvirkningene gjør at skattepenger er verdt flere ganger det første kjøpet.

Mange oppdaget en ting til. Mye av det de får fra staten er usynlig i det daglige: standarder som gjør handelen lettere, internasjonale avtaler som gjør den billigere, kreftforskning som gir resultater senere, mattilsyn som lar oss oppdage e-colibakterier raskt.

Eksempelet Stein Erik Hagen

Ta et norsk eksempel. I 2007 ga Stein Erik Hagen 100 millioner over ti år til medisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. Senere har han gitt et stort bidrag til utstyr for å operere prostatakreft ved Radiumhospitalet. Jeg syns dette er storslått. Samtidig var anslaget på bevilgninger til helseforskning for året 2007 på 2632 millioner kroner. Alle resultatene derfra vil komme oss alle til gode – og er dekket av oss alle.

Og Hagens formue er ikke skapt i et tomrom: Veiene han bruker er finansiert av oss alle, via det offentlige. Arbeidskraften han nytter er utdannet av oss alle, via det offentlige. Og ja: Det meste av den kunnskapen helsevesenet bruker på oss er finansiert av alminnelige skattebetalere i andre land. De får heller ikke mye igjen ved en endring av formuesskatten.

Så, ja: Staten, det er deg – og det er oss. Den er en oppfinnelse på høyde med hjulet.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 1. november 2013. Gudmund Hernes er forsker ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på