Underbygger eller undergraver oljefondet de andre aktivitetene i norsk utenrikspolitikk?, spør Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI og professor II ved BI.

KRONIKK: Ulf Sverdrup om politikk og økonomi

Fordeling av oppmerksomhet påvirker hva vi ser, vektlegger og ignorerer. Det er ikke annerledes i politikken og i utenrikspolitikken.

Et kjent eksperiment fra sosialpsykologien synliggjør oppmerksomhetens kraft. Som deltager blir du bedt om å se en film med ballspill. Oppgaven er å telle antallet pasninger innen et lag. Det kan synes som en enkel oppgave, men det gjelder å følge nøye med, fordi spillerne beveger seg stadig.

Midt i filmen kommer en person i full gorilladrakt. Gorillaen står midt i skjermen og slår seg på brystet, mens spillet fortsetter. Etterpå skal deltagerne berette hva de så. Resultatet er fascinerende: Omtrent halvparten av deltagerne har ikke sett gorillaen, men de fleste har kommet til riktig antall pasninger.

Oljefondets internasjonale rolle

Kanskje kan det løpende ordskiftet om utenrikspolitikk sees på som pasningene og feilpasningene.

Og hva er så den norske utenrikspolitikkens gorilla? Svaret er enkelt: Statens pensjonsfond utland, oljefondet. Oljefondet er strengt tatt ikke en del av norsk utenrikspolitikk, og det forvaltes med mål om å sikre høyest mulig avkastning.

På tross av dette spiller oljefondet likevel en utenrikspolitisk funksjon. Andre land og aktører ser også oljefondet som en side av Norges internasjonale rolle. Vi bør ikke være overrasket.

Det er alminnelig utenrikspolitikk for de fleste stater å forsøke å tiltrekke seg investeringer. I internasjonal politikk er det snarere unormalt enn normalt at det kan være et klart skille mellom staten og det som kalles Statens pensjonsfond utland.

Mer enn 5000 milliarder

Oljefondet er i dag også det klart største avtrykket Norge setter på verden. I desember passerte markedsverdien 5000 milliarder kroner. Til sammenligning er bistandsbudsjettet på omtrent 30 milliarder.

Norges synlighet øker også i takt med størrelsen. Oljefondet eide 1,2 prosent av verdens børsnoterte aksjeverdier ved utgangen av 2012. I Europa var andelen større. Oljefondet er på listene over de største eierne i stadig flere selskaper, og utøver større enn to prosent i nesten 1000 selskaper og over fem prosent i 34 selskaper.

Global innretting

Oljefondets stadig mer globale innretting øker også den utenrikspolitiske følsomhet. Det investeres i land og områder der mellom stat og selskap og der den politiske risikoen kan være større. Investeringene var fordelt på 72 land for et år siden, opp fra 68 ett år tidligere.

Det er heller ikke vanntette skott mellom oljefondet og norsk utenrikspolitisk praksis. Noen norske ambassader har for eksempel bistått i forbindelse med skattespørsmål. I en NUPI-undersøkelse fant vi at mange av utestasjonene omtalte oljefondet og mange trodde at investeringer ville bli en stadig viktigere del av deres arbeid i fremtiden. Også i det utenrikspolitiske ordskiftet dukker oljefondet opp.

Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen diskuterte oljefondets nye investeringsstrategi i Stortingets europadebatt, mens tidligere statsminister Jens Stoltenberg fremhevet oljefondets investeringer i Asia i sitt innlegg på ASEM-møtet (Asia–Europe Meeting).

Det er liten tvil om at oljefondet øker Norges status og internasjonale attraktivitet. Tidsskriftet Forbes har oljefondets leder, Yngve Slyngstad, på listen over verdens mektigste personer.

Mens utenrikskomiteen i representantenes hus i USA for noen år siden diskuterte nasjonale sikkerhetsspørsmål knyttet til fremveksten av statlige investeringsfond, også det norske.

Fra petrostat til investorstat

Vi kan ikke lenger ignorere oljefondets utenrikspolitiske funksjon. Det bør bygges kunnskap og forskningsbasert kompetanse innenfor feltet. Finansdepartementet, Norges Bank, Utenriksdepartementet og forskningsmiljøer i inn- og utland bør bringes sammen.

  • Et åpenbart tema er å se nærmere på forholdet mellom oljefondets investeringer og andre utenrikspolitiske aktiviteter og mål. Underbygger eller undergraver oljefondets investeringer de andre aktivitetene norsk utenrikspolitikk? Det er trolig uønsket og ufornuftig å knytte oljefondet direkte til norske utenrikspolitiske mål, men vi bør se nærmere på hvordan vi kan kartlegge og rapportere på en bedre måte.
  • Et annet tema er spørsmålet om norsk omdømme og styring av andres forventninger til Norge.
  • Endelig må vi i også ta inn over oss at Norge er i ferd med å gå fra å være en petrostat til også å være en investorstat.

I stedet for å se oljefondet som et virkemiddel, bør vi snu om på problematikken: Kan og bør oljefondets aktiviteter og plasseringer endre norske utenrikspolitiske interesser, aktiviteter, allianser og verdier?

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 19. desember 2013.

Fra petrostat til investorstat: Bildet viser trykkplater for pengesedler. Foto: Katrine Lunke, Norges Bank.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Tekst: Ulf Sverdrup, direktør ved NUPI og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på