Det vil ofte lønne seg for bedrifter å utvikle nettverk sammen med andre bedrifter. Men ikke alltid, viser en studie blant mer enn 200 bedrifter i Norge.

BI FORSKNING: Verdien av nettverk

Verdien av hvem vi kjenner blir ofte omtalt som sosial kapital. Sosial kapitaler et begrep som nærmest automatisk forbindes med noe positivt. For det første assosierer vi gjerne ordet kapital med noe av verdi. For det andre antar vi gjerne at du selv kan bestemme hvem som inngår i ditt nettverk eller ikke. 

Jeg har gjennomført en studie som demonstrerer at sosial kapital kan ha negative konsekvenser for bedrifter involvert i et nettverk dersom man ikke er bevisst på hvordan aktørene påvirker hverandre. Studien er med på å kartlegge når det er hensiktsmessig for bedrifter å investere tid og ressurser i sosial kapital og når det ikke er noe poeng.

Tre typer sosial kapital

Jeg har valgt å dele sosial kapital inn i tre dimensjoner.

  • 1. Relasjonell sosial kapital: Dette er sosial kapital som beskriver de personlige relasjoner mennesker har utviklet gjennom en historie med interaksjoner. Dette handler om utvikling av respekt, tillit og vennskap.
  • 2. Kognitiv sosial kapital: Dette er en dimensjon som refererer til verdien av felles forståelse, felles kognitive strukturer og meningsdannelse mellom aktørene.
  • 3. Strukturell sosial kapital: Denne tredje dimensjonen ser på selve forbindelsene mellom aktørene, om de er nære eller fjerne bekjente, om de har regelmessig eller sporadisk kontakt.

Er sosial kapital lønnsom?

En studie blant 224 bedrifter i Norge viser at relasjonell sosial kapital var den eneste dimensjonen som hadde en direkte og positiv effekt på en bedrifts lønnsomhet. Tillit mellom partene førte til at andre er villige til å dele ressurser og tenke på felles beste.

Den kognitive sosiale kapitalen hadde derimot en direkte og negativ effekt på bedriftens lønnsomhet. Dette antas å være fordi den felles forståelsen og kunnskapen øker konkurranseintensiteten mellom bedriftene. De konkurrerer med andre ord helst om de samme kundene.

Den tredje dimensjonen, strukturell sosial kapital, hadde også en direkte negativ effekt på lønnsomheten. Antakelsen er at jo flere møter og interaksjonspunkter man har med andre bedrifter, jo flere fellesoppgaver må disse aktørene løse. Fellesoppgaver blir ofte stående uløste eller suboptimaliseres dersom ikke én aktør har insentiver til å utføre dem. Derfor er denne kapitalen negativt korrelert med lønnsomheten til bedriften. 

Vaksine mot gratispassasjerer?

Gratispassasjerproblemet oppstår når bedrifter kan dra nytte av andres innsats uten at de selv bidrar med sin andel av produksjonskostnadene. Problemet med gratispassasjerer løses vanligvis gjennom formelle kontrakter som spesifiserer aktørenes ansvar.

I markeder med fellesoppgaver, er det ikke mulig å ta i bruk formelle kontrakter som virkemiddel. Denne studien undersøker derfor om sosial kapital, som en form for sosial kontrollmekanisme, regulerer atferden mellom bedriftene.

Relasjonell sosial kapital reduserte unnaluring hos de andre bedriftene i nettverket. Bedriftene antar at lojal atferd vil bli gjengjeldt. Det skaper et langsiktig insentiv for samarbeide. Kognitiv sosial kapital reduserer også bedrifters unnaluring. Felles kognitive strukturer skaper transparens ved at aktørene lettere kan avdekke hverandres oppførsel. Dette skaper sosiale kontrollmekanismer, som fører til at færre forsøker å lure seg unna ansvar.

For strukturell sosial kapital viste resultatene at dette øker unnaluring. Forklaringen er at jo flere fellesoppgaver, jo flere muligheter er det til å unngå å utføre arbeidet.

Sikre seg mot skulking

Mens gratispassasjerene aldri har til hensikt å gjøre sin andel i forhold til nytten de oppnår, vil de som skulker, ha lovet å utføre en oppgave, men lar være faktisk å utføre oppgavene.

Relasjonell sosial kapital øker nødvendigheten av å sikre seg mot at de andre bedriftene ikke skulker unna fellesoppgaver. Antakelsen bygger på rollekonflikt. Tillit fører ofte til en antakelse om at den andre parten utfører aktiviteter på vegne av fellesskapet, uten at dette nødvendigvis er tilfelle. Selv om aktørene har høy grad av tillit gjennom den relasjonelle kapitalen, må man utvikle prosedyrer som spesifiserer rolleansvaret til aktørene.

Kognitiv sosial kapital reduserer aktørenes motivasjon til å skulke unna oppgaver. Dette er fordi det er lettere å avdekke de som forsøker å jukse.

Til sist, den strukturelle sosiale kapitalen var negativt relatert til antall fellesoppgaver, og demonstrerte utfordringene med å følge opp etablerte regler og rutiner.

Referanse:

Silkoset, Ragnhild. "Negative and positive effects of social capital on co-located firms' withholding efforts." European Journal of Marketing 47.1/2 (2013): 174-197.

Denne formidlingsartikkelen er publisert i BI Marketing Magazine 2013/2014, et formidlingsmagasin fra Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på