Olje- og gassektoren har hatt store ringvirkninger inn i fastlandsøkonomien. Bortfallet av næringen kan ramme oss hardt.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland og Leif Anders Thorsrud om samfunnsøkonomi

Tirsdag 3. desember 2013 la Holden III-utvalget (offentlig utvalg ledet av professor Steinar Holden) frem sin utredning om lønnsdannelsen (Lenke til NOU 2013:13). Deres konklusjon er at norsk økonomi vil oppleve en nokså smidig og balansert utvikling fremover, selv om et oljedrevet kostnadsnivå forblir godt over nivået til konkurrenter i andre land.

Som grunnlag for utvalgets vurderinger har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført kontrafaktiske analyser og studert i hvilken grad nedtrappingen av petroleumsvirksomheten kan utfordre stabiliteten i norsk økonomi.

En av deres konklusjoner er at dersom petroleumsaktiviteten bygges gradvis ned de neste tjue årene, vil virkningen på fastlandet i stor grad bli motvirket av økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet.

Holden III-utvalget gir en god beskrivelse av de utfordringene norsk økonomi kan stå ovenfor med fallende oljeproduksjon og en svekket konkurranseevne. Likevel stiller vi spørsmål ved hvordan økt bruk av offentlige midler skal kunne skape etterspørselsimpulser inn i norsk økonomi i samme størrelsesorden, og på samme måte, som dem petroleumssektoren har skapt.

Olje og gass har større ringvirkninger

I en forskningsstudie utarbeidet av undertegnede tidligere i høst, finner vi at olje- og gasssektoren har hatt langt større ringvirkninger inn i fastlandsøkonomien enn andre næringer, primært fordi petroleumsnæringen har bidratt til å øke produktiviteten også i andre næringer. Da kan også bortfallet av denne næringen ramme oss hardt.

Hva finner vi i denne studien som ikke tidligere har vært dokumentert? Vi finner at over 30 prosent av variasjonen i både investering og verdiskapning i fastlandsøkonomien er forklart av det som skjer i petroleumsnæringen.

produktivitetsvekst i andre næringer

En viktig grunn til at petroleumsnæringen kan ha så stor virkning på norsk økonomi er nettopp fordi den direkte har bidratt til produktivitetsveksten i andre næringer. Norsk oljeutvinning er teknologi-intensiv, og dette har norsk næringsliv utnyttet til sin fordel.

Men ringvirkningene til fastlandet kommer ikke bare gjennom økt aktivitet i Nordsjøen. Økt oljepris, særlig i perioden forut for finanskrisen bidro isolert sett til en kraftig investering på sokkelen, noe som har hatt store ringvirkninger til fastlandet.

Slår vi sammen produktivitetsgevinsten med effekten av økt oljepris, kan over 50 prosent av variasjonen i investering, 35-40 prosent av verdiskapning og 20 prosent av lønnsveksten på fastlandet tilskrives «olje». Og selv om det er de teknologiintensive næringer som tjener mest på dette, bidrar lønnskoordineringen til at arbeidstagere over hele Norge har fått høyere lønn.

Oljeavhengig offentlig sektor

Offentlig sektor har også fått sin del av oljerikdommen. Vi finner at offentlig forvaltning, og særlig kommuneforvaltningen, har blitt mer oljeavhengig i perioder med kraftige oljeprisøkninger.

I motsetning til næringslivet for øvrig virker det imidlertid ikke som forvaltningen har dratt nytte av produktivitetsgevinsten petroleumsnæringen har bidratt til. Resultatet har blitt at vi har fått en stor og relativt dyr offentlig sektor.

Norge etter oljen?

Vår analyse er en empirisk beskrivelse av hvordan petroleumsaktiviteten har påvirket norsk økonomi de siste 20 årene. Studien sier ikke noe direkte om Norge etter oljen. Allikevel, legger vi våre funn til grunn, der ringvirkningene fra olje og gass er betydelige, vil også bortfallet av denne næringen kunne påvirke norsk økonomi.

Noe av dette ser vi konturene av allerede nå. Ifølge våre beregninger har de positive ringvirkningene fra oljesektoren avtatt de senere årene. Mens lønningene har fortsatt å øke, har produktivitetsveksten og konkurransekraften på fastlandet svekket seg. Isteden har mye av stimulansen til fastlandet kommet gjennom økte oljepriser (og økt oljepengebruk).

Problemet er imidlertid at den høye oljeprisen ikke øker vår produktivitet, men sender i stedet kostnader og lønninger i været. Dette har svekket konkurranseevnen til norsk økonomi betydelig og gjort offentlig sektor mer oljeavhengig.

En god og en dårlig nyhet

Den gode nyheten er altså at petroleumssektoren har bidratt til at norsk økonomi har blitt mer produktiv. Vi har dermed så langt unngått de negative konsekvensene av økt ressursutnyttelse som teorien om Hollandsk syke predikerer.

Den dårlige nyheten er imidlertid at siden mye av stimulansen de siste årene har kommet gjennom økte oljepriser, har norsk økonomi blitt mer sårbar for oljeprissvingninger. Et brått oljeprisfall kan derfor ramme oss hardt.

Vår studie utelukker ikke at det i fremtiden kan utvikle seg andre produktive næringer som kan motvirke bortfallet av olje-og gasssektoren. Eksempelvis har Norge mange andre råvarer som kan utvikles i større grad og dermed bidra til å fremme langsiktig vekst. Det er mye vi kan bli gode på.

Samtidig er det ikke noe i våre funn som sier at etterspørselsimpulsene som vil komme gjennom økt bruk av oljeinntekter over statsbudsjettet vil bidra til å fremme langsiktig vekst i økonomien. Vi har derfor liten tro på at økt oljepengebruk kan motvirke bortfallet av den produktive olje- og gassnæringen i årene fremover.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om makroøkonomi i Finansavisen 14. desember 2013.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på