Forskningssenter

Senter for internett og samfunn

Ved å bringe sammen et bredt spekter av forskningsdisipliner, ulike metodologier og forskjellige måter å se tingene på, søker vi å analysere og forstå den voksende innflytelse digitale teknologier har på arbeidsliv og samfunn.

Vi tar for oss emner på grensen mellom Internett og samfunn, der kommunikasjon, samarbeid og organisatoriske utfordringer møtes.

Vi bestreber oss på å kombinere pålitelig og anvendbar empirisk forskning med en konseptuell og teoretisk tilnærming, som ligger i forkant av den løpende akademiske diskusjonen. Vi engasjerer oss i teori-bygging og -testing og vi anvender disse teoriene på den aktuelle utviklingen. Vi fokuserer på å fremme innflytelsen fra digitale teknologier på mennesker og organisasjoner. Våre aktuelle forskningsaktiviteter er på til sammen rundt 12 millioner NOK (finansiert av Norsk forskningsråd), og inkluderer mange flerårige prosjekter.

2016

  • Digitalt samfunn

    Det gjenstår spørsmål når det gjelder hvordan et samfunn ønsker å koordinere en rettferdig overgang til en digitalisert økonomi. Vi tar sikte på å være en balansert stemme i denne diskursen,og vil bringe empirisk bevismateriale og anvendbar kunnskap.

    En stor del av den aktuelle debatten blant forskere og praktikere har dreiet seg om teknologi-tilrettelagte nye former for arbeid. Kritikerne argumenterer med at digitalt arbeid utgjør en moderne form for utnyttelse, fordi det undervurderer humant arbeid, mangler grunnleggende beskyttelse av arbeidstakerne og – via omfattende oppdeling av oppgavene – frakobler arbeiderne fra det endelige produktet. Likevel, og i motsetning til dette, fremhever optimistiske teoretikere at digitalt arbeid er en måte å gi medarbeiderne makt på og en produktiv bruk av fritiden. Digitalt arbeid avhenger også for en stor del av indre motivasjon heller enn av ytre, eller av pekuniær belønning, og er således en slags kreativ fritidsaktivitet.

    Ettersom de fleste som jobber digitalt gjør mikroarbeide som vanligvis er omfattende, raske, spredte, anonyme og sterkt fokusert i mediene, blir organiseringen av arbeidet og systematisk tvisteløsning vanskeligere. På samme måte som på plattformer, er utgiftene både til rekruttering og arbeid minimale og det å ta vare på individuelle medarbeideres behov eller krav blir en ofte umulig oppgave for arbeidsgivere. Medarbeiderne er utsatt for en risiko for å bli fremmedgjorte, både overfor hverandre og overfor arbeidsgiverne, mens arbeidsgiverne vil kunne se på sine ansatte som utbyttbare og upålitelige, med lave statiske ferdigheter og sterk motivasjon for å skulke. På mange plattformer har medarbeiderne begrensede muligheter for å søke hjelp i tilfelle de blir dårlig/urettferdig behandlet/i tilfelle av urettferdig behandling. Derfor er crowdwork svært utsatt for ulike misbruk av arbeidskraften.

    Forskere har lagt vekt på betydningen av det å undersøke alternative arbeidsrelasjoner for disse nye formene for arbeid, som ikke passer inn i noen av de to tradisjonelle kategoriene, nemlig ansatte og uavhengige kontraktører. Aktuelle ledelsesteorier og praksis har bare tatt opp disse to typer arbeidsstrukturer, noe som har etterlatt et hull i litteraturen om emnet. Vår forskning er opptatt av hvordan tradisjonelle, institusjonelle mekanismer, slik som arbeidsmiljølov, regjeringsintervensjoner, representanter for de ansatte og/eller fagforeninger vil måtte tilpasse seg for å skape et sunt og rettferdig digitalt arbeidsmiljø.

  • Online deltagelse

    Facebook, Instagram, LinkedIn, YouTube, Snapchat, Pinterest, Wikipedia, Spotify, Twitter, Uber, Airbnb...

    De fleste av oss har hørt om dem og mange bruker i det minste en av disse plattformene regelmessig. Imidlertid er de fleste av oss stort sett bare forbrukere av et eksisterende innhold. Færre er aktivt engasjert på sosiale medier i å skape og dele innhold selv. Opprettelse og deling av brukergenerert innhold – og følgelig produksjon av store mengder data for å forbedre tjenestene og legge til rette for målrettet reklame - er nøkkelen til livsnerven i den digitale økonomien. Likevel mangler vi fremdeles en sofistikert forståelse av det grunnleggende materialet; nemlig om hvem som deltar på sosiale media og på hvilken måte, hvem som drar nytte av det og hvem som faller utenfor.

    I vår pågående forskning undersøker vi brukeratferd og deltagelseskillelinjer – analogien til det digitale skillet for deltakende media – med kvalitative og kvantitative metoder. Vi er interessert i de sosiale og psykologiske driverne for deltagelse i den digitale økonomien, og ser på tilretteleggere, slik som tillit til en plattform, ferdigheter i nye media, Internett-ferdigheter, selvtillit og teknologisk nysgjerrighet, Vi forsker også på hindringene for online-deltagelse, så som bekymringer for privatlivet, systematisk ekskludering gjennom diskriminering og algoritmesortering eller teknologiske og økonomiske hindringer. I tillegg til vilkårene, driverne og hindringene for meningsfull online deltagelse i den digitale økonomien, er vi også interessert i utfallet.

    Litteraturen om emnet kan vise til en lang rekke fordeler som vedvarende deltagelse i online-samfunn og sosiale medier fører med seg: selvutfoldelse, velvære, det å finne nye venner, kontakter eller til og med signifikante andre, tjene eller spare penger, læring og så videre. På det andre siden har forskning på Facebook identifisert en rekke negative konsekvenser av visse typer online-deltagelse, slik som nettmobbing, Internettavhengighet, sjalusi, informasjonsoverskudd og en økt grad av narsissisme. Vårt mål er å gå utover både altfor optimistiske og altfor pessimistiske rammer for online-deltagelse og undersøke emnet på en balansert og teoridrevet måte. Vi vil spesielt fokusere på deltagelse i delingsøkonomi-plattformer (slike som Uber, Airbnb og Taskrabbit), der det foreløpig er lite forskning.