Dette blir den største vinneren i PyeongChang

Klæbo? Kowalczyk? Fourcade? Hvem vil gjøre det best i årets vinter-OL? Eller er alt egentlig avgjort lenge før startskuddet har gått?

 

Det er utøverne man skrur på TV-en for å heie på, men det er ikke nødvendigvis de som står igjen som de største vinnerne når OL-festen er over. De olympiske leker var opprinnelig dedikert til gudene, men ser nå ut til å være mer dedikert til kroner og øre.

OL er blitt en pengemaskin, i hvert fall for enkelte. Men hvem er det som stikker av med de største gevinstene?

Arrangørene i PyeongChang er i hvert fall overbevist om at OL vil gjøre godt for både byen og landet. De tror arrangementet både vil «bidra til økonomisk revitalisering», «oppgradere den nasjonale merkevaren», «promotere landets high tech-industry» og «styrke Sør-Koreas posisjon i det globale samfunnet», ifølge sine egne hjemmesider. Intet mindre, altså.

Det er selvfølgelig lov å være optimistisk, men faktum er at OL-vertene som regel står igjen med et dundrende underskudd. Tall fra Sotsji viser at Putins leker kostet over 400 milliarder kroner, men i kjølvannet av arrangementet har russerne slitt med tomme hoteller, mislighold av lån og enorme driftsutgifter. En forskningsrapport har vist at de årlige kostnadene for vedlikehold og andre nødvendigheter beløper seg til nesten 10 milliarder kroner.

OL-drømmen er dyr

Vi snakker heller ikke om noen spesiell turistboom. Undersøkelser har vist at turismen til London gikk ned i 2012, fordi mange som bare ville besøke byen var bekymret for fulle hoteller og OL-kaos. Majoriteten av OL-publikummet er fastboende i arrangørlandet, noe som vil si at de bare legger igjen penger i en annen del av landet sitt.

Tilbake til de vi heier på. Hvordan kommer idrettsheltene våre ut av det? De beste utøverne får riktignok sin del av OL-kaken med feite sponsoravtaler og gullbonuser, slik som Joseph Schooling fra Singapore, som etter Rio i 2016 fikk 6,2 millioner kroner som en medaljebonus. Livet smiler ikke like mye for de som er nesten-best – og det inkluderer våre norske OL-helter.

Før Rio-OL måtte kappgjenger Håvard Haukenes, som noterte seg for en respektabel 7.plass, flytte hjem til foreldrene for å ha råd til å satse. Roeren Kristoffer Brun, som stakk av med en bronsemedalje, måtte be om forskudd fra Olympiatoppen for å få endene til å møtes. OL-drømmen er dyr.

Men hva med næringslivet, som betaler milliarder for TV-rettigheter og sponsing? Det er ikke nødvendigvis så enkelt for dem heller. En av deres største utfordringer er såkalt ambush marketing, der en av selskapenes største konkurrenter bestemmer seg for å reklamere opp mot et event på en slik måte at det er uklart hvem som egentlig sponser det – og hvem som bare reklamerer litt på sidelinjen.

I 2012 viste en undersøkelse at 37 prosent av seerne trodde Nike var OL-hovedsponsor, mens bare 24 prosent gjettet Adidas, som faktisk sponset arrangementet med opptil 1,2 milliarder kroner. Siden betalingsviljen likevel er der, betyr det at sponsorene åpenbart ser en verdi, men det er likevel verdt å merke seg at McDonald’s nylig avsluttet sitt samarbeid med IOC, etter 41 år som såkalt Worldwide Olympic Partner.

Pampene på pallen

Men de store pengene stopper et sted. Det finnes noen herrer med klippekort på Michelin-restauranter og gratis tilhold på de fineste hotellene i Sveits.  

Pampene som gjorde en hel nasjon forbannet da det kom frem at de ville ha gratis sprit og cocktail-fest på Slottet – og at kong Harald skulle ta regningen, hvis Norge hadde noen interesse av å arrangere et OL igjen.

Vi snakker selvfølgelig om den Internasjonale Olympiske Komite, bedre kjent som IOC. De «eier» og forvalter rettighetene til hele showet og vet å ta seg godt betalt, både fra vertsland og andre aktører. Selv hevder de at 90 prosent av pengene de tjener går tilbake til idretten, men det er diskutabelt hvor mye av midlene som til slutt ender opp på grasrota.

Johan Kaggestad mener det er de og ikke Russland som burde utestenges fra OL – og at de olympiske lekene egentlig bare burde legges ned på grunn av korrupsjon og maktmisbruk.  Regnskapene til IOC for 2016 viser i hvert fall at de sitter med eiendeler på nesten 30 milliarder kroner – og at overskuddet var på behagelige 5,7 milliarder kroner.

Ikke verst for en gjeng som omtaler seg som en non-profit organisasjon. Og nok et bevis på at det som regel er mer lønnsomt å være eier enn arbeidstaker.

Det er liten tvil om at IOC, nok en gang, står igjen som den soleklare vinneren av de økonomiske olympiske leker.

Kilder:

Toppbilde: Si B/Flickr, (CC BY 2.0)
Artikkelbilde: Karlis Dambrans/Flickr (CC BY 2.0)

Sport

Amalie tjener opptil 70.000 i måneden på hobbyen sin

Fem merkelige trener-avskjeder

Triksene terroristene lærte av Hollywood