Økt oljepris er sannsynligvis godt nytt for amerikansk økonomi nå – ikke dårlig nytt – slik det har vært i mer enn 40 år.
KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi
Oljeprisen har steget kraftig de siste månedene, etter å ha falt med mer enn 70 prosent fra 2014 til 2016.
Økt oljepris betyr som regel høyere bensinpriser og mindre å rutte med for husholdninger som bruker bil. For bedrifter som bruker energi til transport eller produksjon, eller bedrifter som produserer biler og andre råvareavhengige produkter, er også økt oljepris en utfordring: Inntjeningen svekkes, produksjonen avtar og arbeidere blir sagt opp.
Økt oljepris bekymrer mange
Økt oljepris bekymrer derfor mange, og nå tydeligvis også USAs president Donald Trump, som mener oljeprisen er så høy at den vil ramme USA; derfor må Opec øke produksjonen av olje for å presse ned oljeprisene.
Denne sammenhengen kan imidlertid ha endret seg: Økt oljepris er ikke lenger bare dårlig nytt for amerikansk økonomi, ifølge ny forskning.
I løpet av de siste årene har nemlig USA gått fra å være en oljeimportør til – igjen – å bli verdens største produsent av olje. Frackingboomen har muliggjort det. Og i 2015 opphevet USA sitt 40 år gamle oljeeksportforbud, slik at landet igjen kan eksportere olje.
Så økt oljepris kan nå bety økt aktivitet og inntjening i oljenæringen.
Hvilke krefter dominerer?
Spørsmålet blir da hvilke krefter som dominerer: Er det bare de som produserer og eksporter olje som nyter godt av økte råvarepriser, eller kommer dette andre næringer og bedrifter til gode gjennom for eksempel økt etterspørsel, investering og leveranser til oljenæringen?
Å fange opp systematiske ringvirkninger mellom næringer i et så stort land som USA er utfordrende. Det finnes imidlertid flere nye studier som ved å fokusere på detaljerte data (mikrodata) avgrenset til utvalgte geografiske områder, finner sterke positive ringvirkninger fra oljenæringen til andre næringer; for eksempel Allcott og Keniston publisert i Review of Economic Studies, eller Feyrer med flere publisert i American Economic Review.
Felles for disse studiene er at de finner at i andre lokale bedrifter øker sysselsetting og lønn når oljenæringen skyter fart. Og det er ikke oljeprisøkningen i seg selv som er det viktige, det er det at den fører med seg økt etterspørsel og aktivitet rundt oljenæringen.
- Se også videoforelesning med Hilde Bjørnland: Change is the new normal
Har Donald Trump rett?
Hva med USAs økonomi i sum? Er ringvirkningene fra næringer som ligger geografisk tett på oljenæringen store nok til at effekten av økt oljepris også øker investering og produksjon i hele USA?
Nei, sier Christiane Baumeister og Lutz Kilian i et nytt Brookings-notat der de ser på aggregerte data. De mener at alt er som før: Selv om oljebransjen boomer, er ikke det nok til å motvirke fallet i andre næringer i USA. President Donald Trump har altså rett når han er redd for skadevirkningene av økt oljepris for USAs økonomi.
Dette blir likevel for enkelt.
Positiv effekt i sum
I ny og pågående forskning finner doktorgradsstipendiat Julia Zhulanova og undertegnede et mye mer nyansert svar. Der andre har konsentrert seg om noen få, aggregerte makrovariabler, studerer vi isteden samspillet mellom næringer og sysselsetting i USAs 52 stater. Og da blir bildet et annet.
Vi finner at det har vært en gradvis endring i hvordan sysselsetting, investering og produksjon i USA har økt i takt med oljeprisen. Fortsatt er det mange næringer – typisk bilindustrien og sysselsettingen i enkelte stater – for eksempel Florida – som reagerer negativt på en oljeprisøkning. Men summerer man opp, blir effekten svakt positiv: Samlet sysselsetting og investering i USA øker med økt oljepris.
Hvordan kan det ha seg?
Vår konklusjon er at frackingboomen (fracking er en ny boremetode for utvinning fra små olje- og gassfelt) har involvert mye mer enn en isolert økning av oljeproduksjonen. Den har krevd teknologi, kapital, investering, arbeidskraft og kunnskap i en helt annen skala enn tidligere. Det har igjen kommet andre næringer til gode i store deler av USA.
USAs fremtid
Vil det være slik fremover?
Ikke nødvendigvis. Det viktige for våre resultater er at investering, aktivitet og sysselsetting i oljenæringen og tilstøtende næringer øker med økte oljepriser. Dersom oljebransjen fremover tar ut de økte oljeprisene i økte kostnader, kan man ikke regne med de samme positive ringvirkningene.
Våre funn betyr ikke at andre hensyn, som for eksempel miljøpolitikk, bør forkastes når USAs fremtid diskuteres. Vår analyse er ikke «normativ». Det er slett ikke sikkert at USA bør utvinne olje. Men i den perioden oljeutvinningen har pågått, har den kommet noen andre næringer til gode.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 21. juni 2018.
Tekst: Hilde C. Bjørnland, professor, Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP), Handelshøyskolen BI.