Festivaldrift er risikosport. Klarer Øyafestivalen fortsatt å levere gode opplevelser med sine nye, utenlandske eiere?
KOMMENTAR: Audun Molde om festivalbusiness
Festivaldrift er en risikosport med knallhard konkurranse. Suksess et år er ikke noen garanti for å lykkes neste år. Det viser historien til festivalene Quart, Hove og Norwegian Wood, som alle har blitt borte tross bred popularitet i en periode.
Norge har hundrevis av musikkfestivaler spredt ut over hele landet, og de mest suksessrike er de som klarer å skille seg ut med en tydelig identitet i tillegg til å treffe med god booking av artister.
Solgt utenlands
Da Øyafestivalen 2018 åpnet ble det kjent at det amerikanske oppkjøpsfondet Providence Equity Partners gjennom datterselskapet Superstruct Entertainment har kjøpt selskapet som driver Øyafestivalen. Det amerikanske selskapet har i det siste gjort en rekke investeringer i medie- og kultursektoren, og har blant annet gått inn som eiere i to i den spanske festivalen Sónar og ungarske Sziget.
Dette er en spennende, om ikke helt uventet, utvikling for en så internasjonalt anerkjent og godt drevet festival som Øya har blitt. På den internasjonale arenaen er det ikke uvanlig med oppkjøp av festivaler. De ledende festivalene er kjente merkenavn med stor tiltrekningskraft både på publikum og sponsorer.
Festivalledelsen hevder at Superstruct har vært interessert i både merkevaren og kompetansen som Øya har opparbeidet. Det er i så fall en velfortjent anerkjennelse av arbeidet til festivalsjef Claes Olsen og hans team, som har utviklet en festival som er utsolgt år etter år, og som i fjor hadde 76,7 millioner kroner i omsetning.
Hva kan dette medføre for Øya, og for publikum?
Smart, langsiktig strategi?
For det første signaliserer det en langsiktig tenkning som kan være strategisk smart. Øya har gjennom 20 år i praksis vært drevet av den samme vennegjengen, med fem privatpersoner som eiere. En vennegjeng som startet som entusiaster og idealistiske kulturentreprenører, og som underveis har blitt svært profesjonelle på booking, forretningsdrift, merkevarebygging og internasjonalt nettverk.
Nye eiere og nye folk i ledelsen åpner potensielt for et enda mer solid fundament, både for finansiering, langsiktighet og samarbeidsmuligheter. Øya hadde i noen år en viss økonomisk forutsigbarhet under knutepunkt-ordningen til Kulturdepartementet, som nå er avviklet.
Fortsatt har de offentlig delfinansiering på 1,7 millioner kroner gjennom festivalstøtteordningen. Dette vil det sikkert bli debatt om i høst, ikke minst vil andre og mindre festivaler sikkert mene noe om fordeling av festivalstøtten.
Økt internasjonal innflytelse
For det andre kan oppkjøpet gi Øya en sterkere posisjon gjennom kompetansen som de kan overføre til sine nye eiere.
Superstruct hevdes å ha sirklet inn Øya som investeringsobjekt ikke bare på grunn av booking men også matkonsept, miljøprofil og andre elementer som skaper en helhetlig festivalopplevelse.
Øyafestivalens eiere skal både ha fått aksjeposter og posisjoner i Superstruct og på denne måten sikret seg innflytelse på selskapets fremtidige virksomhet og videre strategi. Det er i seg selv spennende i et selskap som ledes av James Barton, en mann med lang erfaring gjennom sitt tidligere arbeid i verdens største selskap for konsertproduksjon; Live Nation.
Må fornye seg, men samtidig ta vare på identiteten
For det tredje blir det interessant å se hvorvidt endret selskapsstruktur vil påvirke selve publikumsopplevelsen, eller om Øya stort sett vil framstå som tidligere.
Selv hevder Øya at de skal fortsette som en selvstendig enhet også under det nye eierskapet, ha full kontroll på driften og ha samme profil. Øya er en kommersiell kulturaktør som lever av å skape gode opplevelser, og de er samtidig helt avhengige av entusiasmen til over 2700 unge frivillige som arbeider gratis for å kunne gjennomføre festivalen.
Øya trenger å fornye seg, samtidig som de må ta vare på identiteten som gjør at både publikum og frivillige står i kø - her blir det viktig for Øya å finne en god balanse. Festivalbransjen har stadig økende kostnader og konkurranse, og høy risiko. Øya har store ambisjoner, og de tenker langsiktig. Det er bra. Hva oppkjøpet innebærer, vil tiden vise. Akkurat nå er det bare å ønske Øya lykke til.
Referanse:
Artikkelen er skrevet spesielt for BI Business Review, og første gang publisert 13. august 2018. Bildet viser den amerikanske rockelegenden Patti Smith, som opprådte på Øyafestivalen 2018 (Foto: Pål Bellis).
Tekst: Musikkviter og førstelektor II Audun Molde, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Molde er også førstelektor ved Høyskolen Kristiania.