Når Heidi Wiig skal feire Kinas fremste ledertalenter, er bunaden det riktige antrekket.
Det er festdag på flere språk i BIs lokaler i Nydalen i Oslo: Studentene fra den 28. MBA-klassen på BI Fudan-programmet i Shanghai har kommet til Norge for graduation-seremoni, stemningen er spent og opprømt. Alle vil sikre seg gruppebilder, mange samler seg rundt Associate Dean for BI-studiene i Kina, professor Heidi Wiig.
– Mottoet til BI Fudan-programmet er jo «det beste av begge», så jeg bidrar med det fineste antrekket jeg har, smiler Heidi Wiig, før hun slutter seg til studentflokken som beveger seg mot den høytidelige avslutningen på to års innsats.
En uke tidligere møter vi henne et par etasjer opp – på kontor C3Y-095 – der hun er professor ved BIs Institutt for strategi og entreprenørskap. Men den timelange samtalen har for lengst krysset kloden, og beveget seg til Shanghai – der hun nå er Associate Dean for BI-Fudan MBA-studiet, et samarbeidsprosjekt mellom BI og Fudan University School of Management, et av Kinas beste universitet.
Og når temaet er arbeidshverdag i Kina, kommer vi snart inn på en praktisk detalj de færreste nordmenn kjenner:
– Dette er WeChat, den klarer du deg ikke uten!
Heidi Wiig åpner en app, full av meldinger og ukjente symboler.
– Dette er den mest brukte appen i Kina, og brukes til nær sagt alt: Du kan sende meldinger, talebeskjeder eller gjøre videosamtaler, betale i butikken, bestille fly-og togbilletter, dele bilder, sende penger til en kollega som la ut for middagen, betale vannregningen eller lese offisiell informasjon fra myndighetene. WeChat har enormt mange funksjoner, og er nærmest enerådende i Kina – der vi ikke kan bruke tjenester som drives fra amerikanske servere.
Siden starten i 1996 har BI-Fudan-programmet uteksaminert nær 2500 ledere som i dag har sentrale stillinger i de største nordiske og internasjonale bedriftene i regionen.
– Det å ha fingeren på pulsen og få komme så tett på unge, talentfulle ledere på vei opp, det gir meg et innblikk i en unik innovasjonskultur som går uhyre fort. I Kinas ledende teknologimiljøer tas avgjørelsene så raskt at de ofte løper langt foran sine internasjonale konkurrenter. Dette begeistrer Heidi Wiig enormt. Hun har tross alt arbeidet med innovasjonsprosesser siden lenge før «innovasjon» ble et moteord.
Samtidig har hun bekymring i blikket, og den handler om interessen for å forstå Kina og det kinesiske markedet.
– Våre kinesiske studenter snakker ofte om sin hverdag som mellomledere i dialog med vestlige bedrifter. De diskuterer stadig problemstillinger der de innser at vi kommer fra svært ulike verdener. «Det kan hende vi har samme mål, men det tar tid før vi forstår at vi faktisk er på samme vei», forteller de. Og på mange måter føler de nok at de er et stykke foran oss på veien.
"I dag er det innovasjon, forskning og utvikling som er konkurransefortrinn. Det er en brutal virkelighet for de som ikke har kompetansen som trengs. "
Det er her Heidi Wiig viser til innovasjonsundersøkelsene til SSB, og peker på graden av innovasjonsarbeid som norske selskaper driver med Asia og Kina.
– Den innsatsen er forsvinnende liten. Mange unge, dyktige mennesker i næringslivet er forsvinnende lite orientert mot Asia, og det er skummelt. Kina er en vekstkraft, utviklingen går uhyre fort – og de tar ledelsen innen så mange næringer. De investerer allerede mer internasjonalt enn hva alle vi andre til sammen investerer i Kina. Pengestrømmen har snudd, og det er innovasjon som er motoren. Det bør alle merke seg.
Heidi Wiig startet sin egen forskning tidlig på 1980-tallet, først med vekt på teknologi og læringsoverføring fra multinasjonale selskaper, før hun beveget seg over til interne innovasjonsprosesser og regionale innovasjonsklynger. De siste årene har hun, blant annet, fokusert mye på driverne bak globale innovasjonsnettverk.
Så kom muligheten til å være Associate Dean for BIs lederutdanningsprogram i Kina. Den grep Heidi Wiig med glede.
– Studentene her er unge, ressurssterke ledere midt i trettiårene, på vei opp i multinasjonale selskaper i Kina. De kommer til oss for å ta et svært populært deltidsprogram gjennom to år, der de skal gjennom femten ulike moduler for å ta sin MBA. Programmet er åpent for alle, og studentene kommer fra ulike bransjer og selskaper med opphav i ulike land. Det betyr at diskusjonene i klasserommet blir veldig spennende. Og jo flere nasjonale identiteter vi tar inn, jo mer lærer vi.
Problemstillingene studentene arbeider med, ligger svært tett på den kinesiske arbeidshverdagen, med et dynamisk og skiftende marked i en global økonomi, der verdikjedene blir stadig mer kunnskapsintensive og avhengige av velutdannet arbeidskraft.
– Vi opererer i et markedssegment som opprinnelig var motivert av billig produksjon, men som har måttet endre seg raskt da produksjonskostnadene økte kraftig. I dag er det innovasjon, forskning og utvikling som er konkurransefortrinn. Det er en brutal virkelighet for de som ikke har kompetansen som trengs. De fleste norske bedrifter tenker internasjonalt, men steget til Asia er så langt, og du har ikke sjans til å lykkes der uten å ha folk på bakken som er åpne, inkluderende, ydmyke og villige til å lære. Det er så mye som er ulikt, og det er så tunge prosesser, så mye annet som skal forstås. Men hvis du lykkes, så eksploderer det.
Heidi Wiigs hverdag blant 27 millioner mennesker i Shanghai er en enorm kontrast til hjemmet på rolige Årvoll i Oslo.
– Jeg kommer ut fra leiligheten hver morgen og ser Gucci-butikkene med eksklusive moteklær på den andre siden, jeg ser Bentley og Rolls Royce-bilene passere med nyrike gründere — og så snur jeg meg. Rett bak meg ser jeg også en dame som sitter på huk på fortauet og renser grønnsaker, jeg ser folk som feier gata med en kost de har bundet selv. Kina er så mangfoldig, Kina er alt på én gang.
– Jeg får ikke skrevet så mye selv når jeg er der, men jeg deltar på mange workshoper og seminarer, og møter mange enkeltbedrifter og delegasjoner, som jeg lærer masse av. Jeg har også et prosjekt i gang der jeg samler empirisk data fra kvinnelige hightech-entrepenører. Jeg intervjuer dem for å undersøke hvordan de lykkes – for så å sammenlikne med tilsvarende data fra Norge.
En uke senere er Heidi Wiig på plass blant sine kinesiske studenter på graduation-dagen i Nydalen. En intens Oslo-uke med case studies og nordiske gjester er til ende – som en siste, faglig etappe før vitnemålet deles ut.
– Vi forsøker å gi videre det beste av våre nordiske verdier, som for eksempel deling, åpenhet og flat struktur – og koble dette på det beste fra de kinesiske elementene. Vi bryner oss på ulike perspektiver, med ett mål. Alt handler om å utvikle et globalt mindset – det du må ha for å lykkes i dag.
Referanse: Advantage #1/2019 - Magasinet for medlemmer av BI Alumni
Tekst: Geir Anders Rybakken Ørslien/ Spoon.
Publisert 10. september 2019