I 2017 måtte norske radiolyttere å ta i bruk DAB om de fortsatt ønsker å høre radio. Var det lurt av Stortinget å vedta omlegging til DAB?
DEBATT: Tor Bang om medier
Stortinget vedtok reformen om digitalradio, DAB (Digital Audio Broadcasting), i 2011 Selve omleggingen, som ble gjennomført i 2017, er interessant, sett fra mange perspektiver.
Før vedtaket ble fattet, fikk vi høre at publikum skulle få en større bredde i tilbudet, flere nisjer og tilbud mer tilpasset brukerne, - altså mer radio. I tillegg skulle omlegging til digital radio medføre hørbar kvalitetsforbedring.
Hvor lurt var det å vedta omleggingen til digital radio? Medieforskere vil sannsynlig få mye moro å se nærmere på i årene som kommer.
- Les også: Knuser Facebook lokalavisene?
Global ledestjerne?
Telenoreide Norkring, som eier distribusjonsinfrastrukturen, hevder at Norge ligger helt i forkant av den globale medieutviklingen, siden digital kringkasting åpner for langt større bredde enn FM-nettet.
Våre lovgivere og utøvende myndigheter har helt siden 1930-tallet krevd optimal distribusjon av radio, i likhet med andre offentlige goder. Etter avmonopoliseringen av NRK ble nye aktører, som TV2 AS og Radio P4 Hele Norge, pålagt å sørge for distribusjon til hele landet.
En omlegging til digital radio har forenklet distribusjonen, fordi infrastrukturen nå er ferdig utviklet og tatt i bruk.
Moderskipet, NRKs program 1, har vært tilgjengelig i praktisk talt hele landet. Det har også de fire andre store kanalene, P2, P3, P4 og Radio Norge.
Når man ser omleggingen over noen år, ser vi at nisjekanaler, som (Alltid) Klassisk, Nyheter, Jazz og Sport, har kommet på lufta og blitt nasjonalt distribuert. Så, løftet om mengden parallelle radiokanaler, er holdt.
Når varsling frem?
NRKs nasjonale oppdrag innebærer at de har ansvar for å varsle om kriser og i unntakssituasjoner.
I en overgangsperiode, før hele publikum har skaffet seg mottakere som kan ta inn digitale radiosignaler, er det en risiko for at deler av publikum ikke vil kunne nås med nasjonale varslinger. EU godtar ikke at Staten subsidierer utbygging av dekningen i tunneler.
Siden radio er et bilmedium, vil det i en overgangsperiode kunne være økt risiko for at varslinger om ras, flom og uvær ikke blir fanget opp.
Mister lyttere
Foreløpige tall, fra Kantar TNS Gallup, tyder på at publikum strever med å finne seg til rette med DAB.
I uke 24 i 2017 hadde NRK P1 1,394 millioner lyttere. I samme uke året før hadde kanalen 1,517 millioner lyttere. Det betyr en nedgang i antall lyttere på 8 prosent fra uke 24 i 2016 til samme periode i 2017.
De nær to millioner lytterne rundt Oslofjorden var ikke fanget opp i denne målingen. Det er derfor grunn til å tro at frafallet er større etter 20. september 2017, da FM-nettet ble slukket i Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold.
Andre tall, som analyseselskapet Canti har kommet frem til i Nordland, viser kun en marginal nedgang. Noen tall, som NRKs egne, viser at lyttere etter en periode kommer tilbake.
Radio har hatt en stabil, lav markedsandel på cirka tre prosent i mange år. Det foreligger ingen tall som indikerer at annonsører har reagert verken i den ene aller andre retningen.
Ført bak lyset?
Omleggingen er fremdeles omdiskutert. Per Morten Hoff, tidligere daglig leder i IKT-Norge, hevder i digi.no at Stortinget ble ført bak lyset av NRK da det vedtok satse på DAB.
Han begrunner det blant annet med at Stortinget ble fortalt at andre land ville gjøre det samme, og at Norges posisjon derfor var gunstig. Det forelå heller ingen samfunnsøkonomisk konsekvensanalyser av omleggingen, igjen ifølge Per Morten Hoff.
Mange medieobservatører og –forskere gir Hoff rett.
Beslutningen om omlegging i 2011 ble tatt på sviktende premisser. Teknologien har siden vedtaket ble gjort, blitt mye mer tilgjengelig gjennom håndholdte enheter som smarttelefoner og nettbrett.
Referanse:
Denne formidlingsartikkelen er først publisert i Communication for Leaders nr. 2-2017 (lenke til E-magasin). Communication for Leaders er et magasin for forskningsnyheter fra Senter for virksomhetskommunikasjon og Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Trykt utgave kan bestilles ved å sende epost til forskning@bi.no (så langt opplaget rekker).
Tekst: Førsteamanuensis Tor Bang, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.