Det finnes også nok sexy Shakespeare til å fange en rørlegger, hevder Gudmund Hernes, professor II ved BI.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om skole
Debatten om norsk skole er en jevn strøm, brutt av valgkamper, landsmøter – og radioprogrammet Politisk kvarter.
Der er skripten gjerne slik:
- Den forrige regjeringen gjorde det meste galt, og ellers intet.
- Den nåværende regjeringen handler for sent og for lite.
I dysten underslås en stor underliggende enighet.
For i praksis gjennomfører dagens regjering det meste av den forriges vedtak, og tar æren for det. Motsatt: Det den initierer, vil den neste implementere. For veien er ofte lang fra kunnskap til vedtak og fra vedtak til virkning.
Lang vei fra kunnskap til vedtak og fra vedtak til virkning
Et eksempel er frafall fra videregående opplæring, særlig yrkesfag, som har vært et stridstema i tyve år.
Nylig presenterte forskningsinstituttet Fafo en flott bok, De frafalne, redigert av Kaja Reegård og Jon Rogstad. Den gir mange nye innsikter. Etter Reform 94 ble gjennomføringen forbedret, og har siden ligget nokså flatt.
Eifred Markussen viser at frafalne ikke er som kuler i et labyrintspill, der de faller gjennom et hull og blir borte. En god del vil prøve noe annet og avbryter, en del vender tilbake, selv etter mer enn fem års avbrudd. Mange går faktisk over i arbeid. De er ikke uten kompetanse, men mangler ofte eksamen i ett eller noen hengefag.
Bildet er ikke svart. Oppgaven blir å bygge broer tilbake for dem som ikke følger et løp etter linjalen, eller er nærsynte når de bryter av.
Jon Rogstad diskuterer hvordan unge styres av det de tror: innvandrergutter kan kutte ut når de ser utdanning som en blindvei: «Hvorfor ta utdanning når jeg uansett ender med å kjøre taxi?» For andre kan slaget være tapt før løpet er begynt – i realiteten glapp grepet i femte år på grunnskolen.
Ikke bare svart
Forskerne nyanserer. Politikerne er mer enige når de ikke møtes i Politisk kvarter – for eksempel om at felles fag må yrkesrettes.
- I 2010 sa SVs Kristin Halvorsen: «Nå skal rørleggerelever lære det engelske navnet på rørtang i stedet for å lese Shakespeares originaltekster.»
- I 2012 sa Frps Siv Jensen: «En bilmekaniker vil normalt ha større nytte av å kunne engelske reparasjonsmanualer enn av å tolke Shakespeare.»
- I 2014 sa Høyres Silje Lutro: «I dag kastes mye av tiden bort på å lære elektroelevene å tolke Shakespeare, mens de egentlig har bruk for å lære å forstå innviklede manualer.»
Her er sterke viljer og sterke kvinner. Så hvorfor er intet gjort? Kanskje vil de si at noe er prøvd – Gyldendal har for eksempel et engelskverk, Skills, tilpasset yrkesfag.
Hvorfor er intet gjort?
Eller kan grunnen være at hverken de eller andre har vært nok på Youtube til å se at det der er supre innføringsvideoer for alle yrker – rørleggere, bilmekanikere, elektrikere? Altså at det alt finnes andre veier til engelsk enn blindernveien?
Det tar kortere tid å klikke på dem enn å delta i Politisk kvarter – og de er gratis. Ja, det finnes også nok sexy Shakespeare til å fange en rørlegger.
Politikere er også samstemte om at mindre teori gir mindre frafall. Jeg er enig i at det er for mye feil teori og teori på feil måte. I De frafalne viser Håkon Høst hvordan særlig utsatte elever med lave karakterer via ordningen med praksisbrev både gjennomfører mer og med bedre resultat enn selv dem som går den ordinære veien. Ja, en god del praksiskandidater gikk tilbake til ordinær opplæring i skole, der de gjorde det bra også i teorifagene.
I tillegg innes det eksempler på lærebøker for yrkesfag som overskrider skillet mellom teori og praksis, som tømrermester Anders Frøstrups strålende lærebok for bygghåndverkere, Tømrerteori. Den kunne brukes som innføring i fysikk på Blindern!
Perverse insentiver
Både Kristin og Siv kjenner Finansdepartementet. Hva er deres syn på de perverse insentiver som finansieringen av videregående opplæring kan gi?
Fylker kan spare på å slå sammen yrkesfagsklasser i «samme fag» – for eksempel i engelsk. Det engelske navnet på rørtang er mer relevant for en rørlegger enn Shakespeare. Men er «pipe wrench» mer relevant for en frisør?
Eller: Et fylke kan tjene millioner på elever som dropper ut når ansvaret skyves over til Nav. Har fylket da en spore til å fange dem opp og føre dem tilbake?
Andre tiltak har blitt liggende lenge i skuffen. Det har vært enighet på tvers av partiene om å kreve inntak av lærlinger ved offentlige kontrakter, eller at det offentlige selv må etablere flere læreplasser. Det gjennomføres først nå. Jonas Gahr
Støre foreslo i 2015 at bedrifter som selv ikke tar inn lærlinger må betale for andres til et fond. Da blir det ulønnsomt å være gratispassasjer. Forslaget lå der alt i 2010.
Spisst kan man derfor spørre: Det er snart et kvart århundresiden Reform 94 ble innført. Kanskje på tide å gjennomføre den?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 29. april 2016 med overskriften "Håp for de frafalne".
Tekst: Gudmund Hernes, forskere ved FAFO og professor II ved Handelshøyskolen BI.