Alarmerende om norske lederes teknologikompetanse - eller ga rett og slett undersøkelsen svarene man kunne vente seg?
DEBATT: Tor Grenness om spørreundersøkelser
Resultatene fra en spørreundersøkelse der norske ledere (og medarbeidere) ble spurt om sin kompetanse i forhold til å møte «den teknologiske revolusjonen», har fått mange, næringsministeren medregnet, til å uttrykke sin bekymring.
- Les også: Seks digitale krav til ledere
Riktig kompetanse?
Resultatene av undersøkelsen, gjennomført av Norstat på oppdrag fra utviklingsbyrået Trigger (presentert i Dagens Næringsliv 26. mai 2017) viser at majoriteten av de spurte svarer at de (bare) er delvis, eller i noen grad enig i påstander av typen «jeg er oppdatert nok til å ta de riktige grepene for å møte den teknologiske revolusjonen» eller «virksomheten jeg leder har den riktige kompetansen til å møte den teknologiske revolusjonen».
Men er dette overraskende?
Får svar som du spør
Fra metodelitteraturen er det vel kjent at vi finner nasjonale, kulturelt betingete svarmønstre som viser seg uavhengig av hva undersøkelsen handler om:
- Asiater har en tendens til å være enig i nær sagt en hvilken som helst påstand.
- Amerikanere bruker hele skalaen.
- Norske respondenter skyr jevnt over ytterpunktene «helt enig» og «helt uenig» og klumper seg rundt midten.
Forklaringen antas å ligge i kulturelt betingete normer. Jante spøker nok litt i bakgrunnen når norske lederes motvilje til å fremstå som «helt enig» i at jeg er oppdatert og handlekraftig nok til å ta de riktige grepene skal forklares.
Forskjell på digitalisering og teknologisk revolusjon?
For øvrig fremgår av de påstandene som gjengis i Dagens Næringsliv at flere mener de «i noen» grad er godt posisjonert når begrepet «teknologisk revolusjon» erstattes med «digitalisering».
Kan dette skyldes at dette begrepet oppfattes som mer håndterbart?
Jeg undrer meg også litt på hvorfor undersøkelsen opererer med to ulike begreper som man må anta er ment å skulle måle det samme? Men hvordan har respondentene tolket disse?
Svarfordelingen kan i alle fall antyde at de oppleves som to ulike størrelser.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 20. juni 2017 med overskriften «Alarm, eller bare som ventet?».