Filmskuespillere har dårligere beskyttelse enn for eksempel tegneren av filmplakaten. Det er det ingen grunn til.
BI FORSKNING: Opphavsrett for kunstnere
Hun som har laget filmplakaten til «løvekvinnen», har opptil 140 år lengre vernetid for sin innsats enn skuespilleren Rolf Lassgård, som utmerker seg med sitt lavmælte, rungende spill. Gitt den betydning skuespillerne har for filmen, er det underlig å tenke på at de er dårligst beskyttet av rettighetshaverne.
Utøvende kunstnere (skuespillere, musikere, dansere, sceneinstruktører, dirigenter og andre som fremfører åndsverk) er også skapende kunstnere. De innfrir dermed åndsverklovens krav for å få opphavsrett.
Det viser jeg i boken «Skapende, utøvende kunstnere» utgitt på Universitetsforlaget. Boken er mitt doktorgradsarbeid, og er en rettslig vurdering av prestasjonene til utøvende kunstnere.
- Les også: Kan man stjele en dans?
Hva utøvende kunstnere gjør
Gjennom skuespillerens fortolkning av et manuskript skaper hun sin egen forståelse av teksten og bestemmer også gjennom sine kreative valg og sin tekniske kapasitet hvordan fortolkningen skal uttrykkes.
Skuespilleren bruker også seg selv som instrument for fortolkningen. Resultatet blir en bearbeidelse av verket som fremføres. Hun må fortsatt få tillatelse for å kunne fremføre dramatikken, men den versjonen den utøvende kunstneren skaper, er hennes versjon av verket.
I norsk lov i dag kan tegneren og komponisten kreve opphavsrett for sitt bidrag, mens skuespilleren har såkalt naborettslig vern, som er et langt dårligere vern i tid og omfang.
I USA og Canada har utøvende kunstnere opphavsrett. Det betyr at dersom en norsk og en amerikansk skuespiller er med i samme film, får den norske skuespilleren betalt i en langt kortere periode enn den amerikanske.
Ikke sett på som skapende
På 60-tallet skilte lovgiverne mellom skapende og ikke-skapende prestasjoner. Utøverprestasjonen ble ikke ansett for å være skapende, da artisten bare gjenga verket som ble fremført.
Den bakenforliggende årsaken, slik jeg leser kildene, var at musikkforleggerne ikke ønsket at musikerne skulle ha en så sterk rettsstilling. I de siste 60 årene etter Romakonvensjonen og reguleringen i norsk rett har man i liten grad diskutert temaet om opphavsrett for utøvende kunstnere. Det betyr at utøvende ikke har etterligningsvern og, viktigst, at de har opptil 140 år kortere beskyttelsestid for filmer eller andre opptak som er gjort av prestasjonene deres.
Dessuten er det ikke den kunstneriske fortolkningen som beskyttes, men det at det fremføres et åndsverk. Åndsverkloven er vår viktigste kunstnerlov, og opphavsrett gis blant annet for å stimulere til merproduksjon.
Eierskap til kunstnerisk uttrykk
Et eierskap til uttrykket gjennom opphavsrett antas å være incitament for skapende virksomhet. Det kan hende at de utøvende - dersom de hadde hatt opphavsrett for fortolkningene sine - kunne motiveres til å skape flere, originale prestasjoner.
I hvert fall ville de få vern for innsatsen for en lengre periode, på linje med det vern som tilkommer regissøren, komponisten eller tegneren.
Rolf Lassgård og andre utøvende ville være tjent med inntekter i den sene fasen av livet, da de ikke lenger er attraktive på arbeidsmarkedet. Mange utøvende kunstnere har vært frilansere. De har derfor ikke opparbeidet seg grunnlag for gode pensjoner, som ville gjøre det gunstig å få royaltyinntekter av tidligere års film- eller tv-opptak.
Undersøkelser Europakommisjonen har gjort, viser at utøvende kunstnere er den fattigste kunstnergruppen (sammenlignet med produsenter og opphavsmenn).
Rapporten om kunstnerøkonomien fra 2015 viser også at inntekter fra kunstnerisk arbeid for denne rettighetshavergruppen er synkende, i forhold til inntekter fra ikke-kunstnerisk arbeid.
Spørsmålet om å likestille utøvende kunstnere med andre skapende er altså et spørsmål om å endre lovverket slik at det avspeiler respekt for det skapende fortolkningsarbeidet. Forståelsen bør også medføre at lengden på vernet av prestasjonene økes slik at det likestilles med andre kunstneres innsats.
Referanser:
- Irina Eidsvold Tøien (2016): Skapende, utøvende kunstnere. Universitetsforlaget.
- Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 1. september 2016 med overskriften "Skuespillere mindre verd".