Tommy Staahl Gabrielsen, Espen Rasmus Moen, Tore Nilssen
DN kan vel ikke for alvor mene at det er en tilstrekkelig begrunnelse for å forby prisdiskriminering i dagligvarebransjen at leverandørene er motstander av et slikt forbud.
Forfatterne utgjorde ekspertutvalget som ble nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet for å vurdere konsekvenser for forbrukerne, konkurransen og nyetableringer av å innføre et forbud mot prisdiskriminering i dagligvarebransjen.
Enkle svar på kompliserte spørsmål har alltid vært ettertraktet. Noen enkle svar har gjennom historien også dessverre ført til betydelige katastrofer.
Bård Bjerkholt har sans for enkle svar. I en kommentar til den pågående debatten om regulering av innkjøpspriser i dagligvaremarkedet (DN 12. mai) forteller han at han har vært på seminar. Der fikk han fortalt at moren til en av foredragsholderne var «for det hun tjente penger på og mot det hun ikke tjente penger på». Dette skal da angivelig bevise, må man anta, at leverandørene vil tape på en regulering ved at prisene deres vil gå ned. Hvorfor det? Jo, fordi de er mot en regulering som forbyr usaklige forskjeller i innkjøpspriser til kjedene.
På bakgrunn av dette gir Bjerkholt tilsynelatende sin fulle støtte til politikernes planøkonomiske forslag om regulering av innkjøpspriser. Bjerkholt synes å ha kommet til en konklusjon som ingen fagøkonomer innenfor feltet støtter.
Noen økonomer er riktignok uenige om hvilke økonomiske teorier som skal vektlegges sterkest for å forstå hva som skjer og vil skje dersom man lager et forbud, men alle er enig i konklusjonen: Regulering er ikke veien å gå, for dette kan føre til uoversiktlige sideeffekter som vil kunne gå ut over norske dagligvarekunder.
Forhandlingsfrihet og kontraktsfrihet er viktig for å realisere effektivitetsgevinster når kjeder og leverandører handler med hverandre. Et forbud mot prisdiskriminering kan tvinge frem en standardisering av kontraktene, og dermed mindre fleksibilitet og mindre effektive løsninger.
Vi er derfor noe overrasket over næringslivsavisen DN som i lang tid har ført en relativ ensidig og aggressiv kampanje i favør av regulering, til tross for manglende støtte fra et samlet økonomifaglig miljø. Vi lurer derfor på hvem DN egentlig har lånt sitt øre til?
DN kan vel ikke for alvor mene at det er en tilstrekkelig begrunnelse for å forby prisdiskriminering at leverandørene er motstander av et slikt forbud.
Som vi påpeker i vår rapport for Nærings- og fiskeridepartementet, vil regulering kunne ha en rekke uheldige effekter som kan være vanskelig å overskue.
At regulering for eksempel vil medføre betydelige håndhevingskostnader, er svært sannsynlig. Der vil det garantert ligge mange penger på fortauet som konsulenter og advokater ikke vil gå forbi. Den regningen må plukkes opp av noen, og vi vet jo hvem det blir.
Publisert 19. mai 2022