Kommunikasjonsfaget har utviklet seg fra å være ren informasjonsformidling til å bli virksomhetens DNA.
På Handelshøyskolen BI har vi utdannet kommunikasjonsfolk siden 1980-tallet. Vi har hele tiden vært opptatt av å utdanne kandidater som er godt rustet til å møte arbeidslivets og samfunnets behov.
Endringer i omverdenen, enten vi snakker om sosiale, teknologiske, økonomiske og kulturelle faktorer, legger premisser for og endrer utdanning i kommunikasjonsledelse.
Fra informasjon til kommunikasjon
De første programmene hørte til fagfeltet Informasjon og samfunnskontakt, der innsalg til mediene ble ansett som et greit sluttprodukt.
Betegnelsen ble endret til PR og kommunikasjonsledelse; senere til PR og markedskommunikasjon, uttrykk for integrerte kommunikasjonsløsninger. Navnene skaper også forventninger til programmenes innhold, og til sin tids institusjonsbetegnelser.
Statens Informasjonstjeneste endret navn til Statskonsult, senere til Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi). Informasjonsforeningen ble til Kommunikasjonsforeningen.
Bransjeorganisasjonen har gått fra PR-klubben, Informasjonsforeningen og Norske Bedriftsavisers Redaktørforening, til KOMM. KOMM ISO-sertifiserer sine medlemmer og har utviklet et etisk regelverk, Rådgiverplakaten, som medlemsbedriftene er forpliktet til å følge.
Forteller om selvbilde
Betegnelser forteller om en navngitt virksomhets selvbilde, om hvilke inntrykk publikum skal danne seg: EDB Business Parter ble EVRY; som ledd i selskapets internasjonale ekspansjon. Statoil ble Equinor, i tråd med satsingen på fornybare energi.
BI har endret navnet på bachelorprogrammet i PR til Kommunikasjonsledelse. Det er ikke knyttet til enkeltemner, og assosierer til dialog. Ledelse er ikke lenger assosiert til den som bestemmer, men med optimalisering av en virksomhets tilgjengelige ressurser.
Etterspørselen etter presis, troverdig og sann kommunikasjon øker i en tid hvor med digitalisering og strukturendringer i næringsliv og offentlig sektor. Folk, bedre utdannet enn noen gang, forventer at virksomheter i privat, offentlig og sivil sektor imøtekommer slike behov.
Virksomhetens DNA
Kommunikasjonsansvarlige sitter stadig oftere i virksomheters toppledelse, ut fra en forståelse at profesjonell kommunikasjon er virksomhetens DNA: et livgivende, allestedsnærværende bilde av virksomhetens aktivitet.
Ingen kommentar er blitt et utenkelig svar. Dårlig kommunikasjon, som vi ser en del av i politikken for tiden, får folk til å ta avstand. Folk gjennomskuer som regel spinn og halvsannheter.
Gjennomtenkt og målrettet kommunikasjon er virksomhetens viktigste grensesnitt med omverdenen. Strategisk kommunikasjon er avgjørende for å kunne utvikle gode relasjoner mellom en virksomhet og dens interne og eksterne interessenter.
Langsiktig relasjonsbygging gjennom kommunikasjon blir vellykket bare hvis hensikten er ærlig og kommunikasjonen transparent og forståelig.
På vei mot økt innsikt
Hvor går veien videre? Fagfeltet strategisk kommunikasjon og kommunikasjonsledelse er forankret i humaniora og samfunnsvitenskap, og, i stor grad, også i økonomi.
I den moderne verden utvikler vi slike fag i et produktivt samspill mellom teori og praksis, mellom forskning og brukere. Virksomhetskommunikasjon uten forskningsbasert kunnskap er et hus uten grunnmur.
Kommunikasjonsaktiviteter må også kunne måles og etterprøves, ikke baseres på magefølelse eller anekdotisk praksis. Med andre ord, strategisk kommunikasjon er bygd på dialog med omverdenen, evne til å observere, og solid teori. Forskningsbasert kunnskap er ikke et sluttprodukt, men en stasjon på veien mot innsikt.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Communication for Leaders 2019. Communication for Leaders er et forskningskommunikasjonsmagasin som utgis av Institutt for Senter for virksomhetskommunikasjon og Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.
Tekst: Førsteamanuensis Tor Bang, Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.