Med ny frihandelsavtale tilbys vi et shoppingnirvana med uendelig varetilbud og hyggelige priser. Hvorfor skal vi ikke bare ta imot?, utfordrer professorene Nina Witoszek og Atle Midttun.
DEBATT: Nina Witoszek og Atle Midttun om global handel
Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en avtale om frihandel og investeringer, som EU og USA har forhandlet om siden 2013. Den topper en trend som innfører global forretningsvoldgift over hodet på nasjonale myndigheter, ofte i strid med nasjonal helse- og miljøpolitikk.
Visjonen er global handel uten grenser som fremmer økonomisk vekst og lave priser. Nå tilbys vi et shoppingnirvana med uendelig varetilbud og hyggelige priser. Hvorfor skal vi ikke bare ta imot?
- Er det akseptabelt at folkestyre må vike for forretningsstyre?
- Er det OK at det blir slutt på offentlig oppnevnelse av dommere og åpne juridiske prosesser, hvor folk kan følge med?
- Kan vi leve med hemmelig saksbehandling i partsoppnevnte forretningstribunaler?
Markedsaktørene slipper unna
Allerede markedsdereguleringen på 1980- og 1990-tallet hadde store demokratiske problemer: Mens reguleringsteorien forutsatte at næringslivet skulle konkurrere under offentlig fastsatte spilleregler, medførte globalisering av økonomien at internasjonale markedsaktører slapp unna. De unngikk skatt i skatteparadiser, finansregulering i gråsonemarkeder og arbeidstagerrettigheter i utviklingsland.
Nå svekkes folkestyret ett hakk til: I El Salvador, hvor lokalsamfunnet mobiliserte regjeringen til å nekte internasjonale selskaper å drive gullgruvevirksomhet, er landet blitt saksøkt for vel 315 millioner dollar for tap av profitt.
Og amerikansk farmasøytisk industri saksøker Canada for 500 millioner dollar, for tap etter innskjerpet regulering.
Tysklands avvikling av kjernekraft har medført at det svenske Vattenfall nå går til voldgiftssak.
Det er skjedd en eksplosjon av slike saker siden 1990 tallet. Ofte er det utviklingsland som blir rammet, men i økende grad reises også saker mot avanserte velferdsstater som fører en mer ambisiøs helse- og miljøpolitikk.
Markedet over politikken
Handelsavtalene som tillater dette, snur tradisjonell reguleringsteori på hodet: Markedet settes over politikken, og folkestyret må vike for næringsinteresser. Mens kjernen i klassisk liberalisme var fri konkurranse under politisk styring, går vi mot global kommersialisme der næringslivet styrer seg selv.
Den franske politiske filosofen Charles Montesquieu formulerte på 1700-tallet sin berømte doktrine om balanse mellom statsmaktene, med argumentet for at den britiske staten fungerte så fint fordi balansen mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt fungerte.
Et lignende argument kan fremføres for å balansere marked, politikk og sivilsamfunn. Bør vi la internasjonalt næringsliv overkjøre nasjonal miljø-, helse- og sosial regulering gjennom forretningsdomstoler?
Bør vi parkere nasjonale domstoler på sidelinjen? Hvis svaret er ja, er vi på vei mot å erstatte folkestyre med forretningsstyre.
Hvorfor demonstrerer ikke sosialister, marxister, ja, selv klassiske liberalister mot den nye TTIP-avtalen? Den innebærer jo at internasjonale voldsgiftstribunaler får forrang fremfor grunnlovsforankrede domstoler.
Riktig nok har noen stortingspolitikere begynt å våkne, men ennå har ikke Senterpartiet foreslått å bruke pepperspray mot internasjonale haiangrep, slik de vil gjøre mot ulvene.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 13. august 2015.
Tekst: Professor Nina Witoszek ved Universitetet i Oslo og professor Atle Midttun ved Handelshøyskolen BI.