Karantenereglene under omikron virker ekstreme og rammer særlig barn og unge. Desto verre at nytte-kostnadsanalysene synes å mangle.
I starten av korona pågikk en livlig debatt i pressen om nytte-kostnadsvurderinger. Flere av fagfellene mine sa det som kan høres kynisk ut: Vi må regne på kostnader og gevinster av smittetiltak og veie dem mot hverandre, vi kan ikke blindt si at liv og helse trumfer alt. Denne logikken brukes overalt ellers i samfunnet, også i normale helsespørsmål, ingen grunn til å gjøre unntak for pandemien.
Denne kritikken døde ut.
Hovedgrunnen var kanskje at mange av oss undervurderte hvor positivt det var for økonomien å stoppe koronasmitten tidlig. I Norge oppsto et mantra om at det ikke er konflikt mellom smittetiltak og økonomisk aktivitet. De tidlige Holden-utvalgene om korona konkluderte i den retningen.
Det mantraet er problematisk. Ja, det kan stemme at i april 2020 var konflikten mellom smittetiltak og aktivitet liten. Men nei, det trengte ikke være slik senere. Og det er neppe slik nå.
"Karantenereglene vi har hatt siden jul virker som et godt eksempel på et tiltak der skikkelig kost- nytteanalyse har fått for lite innflytelse."
I Oslo tester vi friske skolebarn to ganger i uken. Ved positivt testresultat må alle i huset som ikke er trippelvaksinert bli i karantene i syv til ti dager. Hvis et annet familiemedlem får korona i perioden, startes klokken på nytt.
Friske ungdommer med to vaksiner har høy risiko for å få 10–20 dager i karantene. I nærområdet mitt er svært mange symptomfrie barn og unge hjemme heller enn på skolen. Barna mine har de siste ukene mistet åtte skoledager på grunn av falske positive hjemmetester.
Hva er egentlig den forventede kostnaden av disse karantenereglene, gitt all tilgjengelig informasjon? Hva er den forventede gevinsten?
Og hva er sannsynligheten for at gevinsten overgår kostnaden?
I de dager da man fortsatt regnet på slike ting, tilbake i 2020, kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med anslag på kostnaden ved nedstengte skoler. Martin Andresen, Simon Bensnes og Sturla Løkken brukte tilgjengelige estimater fra tidligere forskning fra hele verden til å tallfeste hvor mye en elev i Norge taper på å miste en skoledag. Deres anslag var at en elev i grunnskolen gjennomsnittlig taper 1700 kroner i fremtidig inntekt (nedjustert til en nåverdi) per dag med hjemmeskole.
Dette estimatet la til grunn at hjemmeskole er halvparten så produktiv som normal skole. Hjemmekarantene er ikke hjemmeskole. Noen lærere har kapasitet til litt ekstra oppfølging, men det er ikke å forvente.
Den tapte læringen er derfor vesentlig høyere enn ved hjemmeskole. Et rimelig tapsanslag er kanskje 80–90 prosent? Læringstapet er da rundt 3000 kroner per tapte skoledag.
Dette estimatet er selvsagt svært usikkert og skjuler variasjonen mellom elever som sikkert er høy. Noen foreldre er kjempegode lærere. Andre, som meg, tar seg ikke tid. Siden vi ellers i politikken prioriterer utjevning av forskjeller, er det mulig at vi ønsker å oppjustere vekten på akkurat de elevene som taper mest på stengte skoler. Men som et utgangspunkt virker 3000 kroner per barns tapte skoledag greit.
Er det sannsynlig at den daglige helsegevinsten ved å sette en symptomfri grunnskoleelev i karantene overgår 3000 kroner? Det vet ikke jeg. Muligens finnes beregninger på akkurat dette, men jeg har ikke funnet dem.
Det som virker tydelig, er at helsegevinsten er uviss, med stor sannsynlighet lav og med en viss sannsynlighet negativ, ettersom det finnes fordeler ved å la smitten blåse fort gjennom heller å dra den ut i tid. Beretninger om omikron i Sør-Afrika, England og Danmark tilsier jo dette.
Det virker iallfall som at når det er høy smitte på en skole uansett, er smittegevinsten av å holde ett symptomfritt barn hjemme liten.
Er det hjerteløst å veie barns tapte skolegang mot ekstra leveår blant de syke og gamle?
Nei.
Folk flest har høy offervilje for å fremme barnas beste. Dette reflekteres i andre helsespørsmål, der kostnader veies mot gevinster. Mulig livreddende medisin holdes tilbake fordi den koster mer enn sannsynlig gevinst, og derfor vil et ensidig fokus på koronaliv i dag i praksis bety at vi lar folk dø av andre sykdommer senere. Hjerteløst å ignorere dette, kanskje?
Strategien som brukes nå, påfører dagens unge store tap for å beholde ledig intensivkapasitet på sykehus og redde dagens gamle. Muligens er gevinsten større enn kostnaden. Men det er bekymringsfullt at politikken ikke synes underbygget av godt kalkulerte nytte-kostnadsanalyser.
For orden skyld: Ved denne ukens slutt skal karantenekrav erstattes av testing, slik at symptomfrie barn kun får karantene om de tester positivt. Dette er en vesentlig forbedring, men fortsatt vil mange friske barn nektes skolegang fordi de har symptomfri korona eller falsk positive tester.
Referanse:
Kronikken er først publisert hos Dagens Næringsliv 26. januar 2022: https://www.dn.no/okonomi/okonomi/samfunnsokonomi/smittevern/kronikk-karantenegevinstene-synes-ikke-a-ha-blitt-vurdert-opp-mot-kostnadene-de-paforer-barna/2-1-1155183