Det startes utrolig mange bedrifter i Norge. Problemet er at det meste forblir smått, skriver Torger Reve.
KOMMENTAR: Torger Reve om omstilling
Omstillingsbehovet i norsk næringsliv, og da særlig på Vestlandet, er blitt mer og mer akutt. Oljeprisen synes å forbli lav, og aktivitetsnivået i offshorenæringen og i de maritime næringene er i fritt fall. Det er nok å se på opplagstallene for supplyskip eller ta en titt på Vågen i Bergen.
Det er ikke bare i offshorenæringen det er behov for omstilling. Produktivitetskommisjonen har nettopp lagt frem sin andre rapport, og dommen er entydig. Vi må øke produktiviteten og styrke innovasjonen i hele næringslivet, og ikke minst også i offentlig sektor.
Radikalt annerledes
Produktivitet er hvor effektivt vi anvender våre ressurser i dag, mens innovasjon bestemmer vårt fremtidige produktivitetsnivå.
Vi får ikke økt produktivitet bare av å arbeide hardere. Vi må flytte ressurser fra lavproduktiv virksomhet og lavproduktive næringer til næringer med høy verdiskaping og stor innovasjonskraft.
Vi må lete etter nye løsninger som flytter kostnadskurver nedover. Det får vi bare til gjennom digitalisering, ny teknologi og radikalt annerledes forretningsmodeller.
Det er nok å minne om Airbnb og Uber. Enda mer fundamentalt er kinesiske Alibaba som har bygget opp verdens største handelsvirksomhet uten å eier en eneste vare eller et eneste varelager.
Den praktiske erfaringen
Vestlandet har alltid ligget langt fremme når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. Spesielt er dette tilfelle for erfaringsbasert innovasjon. Det er ikke universitetene som driver innovasjonen på Vestlandet eller i resten av landet. Det er entreprenører med praktisk erfaring, gjerne med røttene innen fiskeri og maritim virksomhet.
Det startes utrolig mange bedrifter i Norge. Problemet er at det meste forblir smått. Mangler vi ambisjoner for vekst? Tenker vi for smått? Er det mangel på risikokapital som hindrer vekst? Eller har vi mest oss selv å skylde på?
Kanskje oljeøkonomien har gjort oss sedate og risikoaverse. Køen ut av byene tidlig fredag ettermiddag tyder på at vi er mer opptatt av fritid enn av hardt arbeid. Det er dessverre ingen substitutt for hardt arbeid, og det gjelder særlig for de som ønsker å etablere egen virksomhet.
Gründer-skapt
Forskning ved MIT i Boston viser at det kun er et fåtall av de nyetablerte bedriftene som vokser og blir store. Kanskje er det under én prosent av de nystartede virksomhetene som virkelig lykkes stort. De andre bukker under tidlig eller forblir småbedrifter.
Det er imidlertid de nye vekstbedriftene som transformerer næringslivet. Det er slike bedrifter som gir de store produktivitetsøkningene. De er ofte forskningsbaserte. De er skapt av grundere av et helt unikt format.
Vinnerkultur
De har sterke kompetanseteam og en sterk vinnerkultur. De fokuserer beinhardt på kundene, og de tenker internasjonalt fra dag én.
Det er ikke ‘Torgers Pizza’ som skaper vekst og nye arbeidsplasser. Det er bedrifter som Facebook, Google og Acano.
Den siste er forresten norsk og ligger på Fornebu-Lysaker med kontorer i London, etablert av tre unge siviløkonomer fra NHH og BI med praksis fra McKinsey. De begynte hos Tandberg som er verdensledende innen videokonferanser, og ble med over til Cisco da Tandberg ble overtatt av amerikanerne. Så tok de meg seg en gjeng med teknologinerder og etablerte Acano som integrerer videokonferanser på felles plattform.
Norge er i ferd med å ta en internasjonal posisjon innen videokonferanseteknologi, og de fleste nyetablerte bedriftene på dette området har sine røtter fra Tandberg.
Rett før jul i fjor, tre år etter etableringen, solgte de tre gründerne Acano til Cisco for over 700 millioner amerikanske dollar. Ikke verst for tre unge norske siviløkonomer.
Serie-entreprenører
Det vil ikke forundre meg om de gjør det samme igjen og går inn i rekken av suksessrike serieentreprenører. Slike serieentreprenører finner vi mange steder langs Vestlandskysten, selv om få er blitt så rike som de tre Acano -gründerne.
De fleste har etablert bedrifter innen offshorerelatert virksomhet, men her er nok mulighetsrommet i dag mer begrenset. Et godt lokalt eksempel på en nyetablert vekstbedrift fra Vestlandet er Steinsvik som holder til ved Førresfjorden utenfor Haugesund.
Gründeren, Bjørn Apeland, kjøpte et konskursbo (Steinsvik Maskinindustri) og etablerte en bedrift som i dag er verdensledende på undervannskamaraer for oppdrettsanlegg. De har etablert egen fabrikk i Vietnam, og selger i dag produktene over hele verden. De omsetter for en liten milliard.
Ekstrem dedikasjon
En behøver ikke å ligge i Silicon Valley eller på Fornebu for å lykkes. Det er mulig å drive global virksomhet fra Førresfjorden. Nøkkelen er ekstrem dedikasjon og globale vekstambisjoner. Kompetansemessig er de tett integrert i den vestlandske sjømatsklyngen.
Et annet interessant funn fra den samme MIT studien om skalerbart entreprenørskap er hvor de unge vekstbedriftene kommer fra. De aller fleste som lykkes stort kommer fra de sterke næringsklyngene i USA, det vil si fra San Francisco, Boston, San Diego og Houston, ikke fra Miami, Chicago, Washington og Atlanta.
Mønsteret er nesten identisk med hvor vi finner de sterkeste venturekapitalmiljøene. Det er altså de sterke klyngene som leverer den radikale nyskapingen, ikke de store byene med alle tjenestebedriftene.
Dedikerte team
Hva kan vi så gjøre politisk for å få nystartede bedrifter til å vokse raskere? Det er ikke nok å ha mange nyetableringer, for de fleste nyetablerte forblir små, hvis de i det hele tatt overlever.
Vi må få frem entreprenører med ambisjoner og de rette holdningene, som klare å mobilisere fremragende kompetanse og skape dedikerte team.
Vi må innføre et skattesystem som premierer entreprenørskap og vekst, og ikke et skattesystem som straffer entreprenørskap og vekst.
Formuesskatten er bare et eksempel på en mekanisme som straffer nye bedrifter med sterk vekst i markedsverdi. I Storbritannia gjøres det helt motsatt. De gir betydelig skattekreditt til investorer som investerer i vekstkraftige nyetableringer. I Norge premierer vi investeringer i bolig og eiendom.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen Sysla 25. mars 2016.