Avisene har et liv etter døden dersom de satser på å være spennende og relevante i den digitale hverdagen, skriver Erik Wilberg.
DEBATT: Erik Wilberg om mediebransjen
«Jeg gidder da ikke lese den på papir...», er utsagn man oftere hører når man snakker med folk flest om papiraviser.
I Sverige har aviskonsernet MittMedia tatt konsekvensene av at papiravisene har få år igjen og pusher overgangen til digitalt maksimalt. Og de kan vinne en internasjonal pris for sitt spennende initiativ.
Er det ikke relevant, er det slutt
Vi opplever nå opprivende forandring i praksis. Det har Kodak, Nokia og Facit opplevd. Det opplevde vognmannen med hest og kjerre i bilens barndom, de som sverget til seilskip da dampskipet kom - og det opplever avisene nå.
Noen skjønte det tidlig, som VG, men for andre har man vel håpet at det hele skulle rette seg - spesielt på annonsesiden. Men denne utviklingen kan ikke stoppes - den vil gå sin nådeløse gang.
Den store utfordringen nå er å gjøre avisene innholdsmessig like relevante på elektroniske plattformer som de har vært på papirplattformen, og det er en mye større utfordring fordi konkurransen nå kommer fra alle kanter både lokalt og i den vide verden.
Man kunne like gjerne lese om letingen etter det savnede malaysiske flyet i Sydney Morning Herald som i Aftenposten. Men reportasjen om den lokale sportslegenden eller hva som skjer med nedleggelsen av barneskolen, finner du kanskje bare i lokalavisen.
Bankende hjerter
Avisen Budstikka har som visjon å skape «bankende hjerter i Asker og Bærum». Lokalvisene har her en styrke som få andre har: De har spilt en rolle i lokalsamfunnet og demokratiet i flere generasjoner, og har opparbeidet seg en enorm merkevarestyrke. Det er dette det handler om. Det handler ikke om å bevare, men om å utvikle i en digital hverdag.
Papirabonnentene vil til slutt hoppe over på det digitale dersom avisene er relevante og gir innsikt.
Aviser som Klassekampen og Morgenbladet er unike og glitrende eksempler på at det går an å følge med i tiden også på papir - så lenge det varer. Aviser som VG og Dagbladet ser slutten på papirformatet ganske tydelig.
Inneklemt og glemt
Den verste situasjonen man kan være i rent strategisk, er det som heter «inneklemt i midten». Det betyr sparekniv på papiravisen og lunken interesse for utvikling av digitale formater.
For å lykkes, kreves det mot, lederskap - og ressurser. Det er ingen tvil om at fremtiden er digital. Og med uklarheter med moms og pressestøtte kan mye skje. Man kan ikke sitte med et analogt hode og innstilling når det digitale er det som gjelder.
Avisen er ikke død - journalistikken er ikke død - kommentaren og debatt er ikke død. Det må bare utvikles kraftfullt og spennende videre på nett, brett og mobil. Så enkelt - og så vanskelig.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 23. april 2014.