Arbeiderpartiets mål om å heve formuesskatten fra 0,85 prosent til 1,2 prosent, en økning på over 41 prosent, kan bli dens dødskyss.
DEBATT: Ole Gjems-Onstad om skatt
Protestene mot formuesskatten blir ikke borte med valget. Flere irriterer seg over at formuesskatten med bare én prosent av samlede skatte- og avgifter får så stor oppmerksomhet. De forstår kanskje ikke dens eskalerende effekt.
Mange bedriftseiere har brukt opp muligheten til å få penger skattefritt ut av selskaper. Få har noe igjen av innbetalt aksjekapital eller fordringer mot selskaper, og lavrentescenarioet har de facto opphevet skjermingsfradraget. Det er innført skatt på lån fra eget AS.
Formuestrollet kan sprekke
Dermed utløser formuesskatten utbytteskatt, øket til nær 30 prosent, og varslet videre opp. Før det må selskapet skatte med 24 prosent for å kunne gi utbytte. En formuesskatt på én million kroner kan eskalere til en samlet skatteregning på nær 1,9 millioner. Øker en Støre-regjering denne skattesmerten med 41 prosent, kan formuesskattetrollet sprekke.
I Norge er viljen til å betale skatt høy, også blant velstående. Enkelte pensjonister synes det er tungt å betale hele pensjonen eller mer i formuesskatt. Det uttrykker et sunt ønske om å ivareta den brede solidariteten bak et av verdens høyeste skattenivåer, å kritisere en så irrasjonell del av skattesystemet.
Faktisk.no vrir fakta
Faktisk.no vrir fakta ved å stemple som «faktisk delvis feil» at formuesskatten er særnorsk. Nei, protestene mot formuesskatten skyldes ikke minst at den er særnorsk. Faktisk.no hevder at «eiere bosatt i (…) Nederland eller Lichtenstein også vil kunne rammes av formuesskatt». (Litt pinlig at landets nye overdommer ikke kan stave Liechtenstein riktig.) Nederland og Liechtenstein har ikke formuesskatt. De har en inntektsbeskatning som på visse områder er basert på anslag eller sjablonger.
Tanken er at det er blitt for lett å tilpasse inntekten. For å fastslå inntekten tar man utgangspunkt i formuen. Å kalle dette en formuesskatt blir galt.
At den særnorske formuesskatten teknisk er utformet som en formuesskatt, gjør det lett å tilpasse seg ved å flytte ut. Man kan ikke like lett flytte fra en inntektsskatt.
Spania, Frankrike og Sveits nevnes av Faktisk.no som de tre andre land med formuesskatt. Igjen er fremstillingen så politisk vridd at den blir gal. Reglene i Spania og Frankrike er slik at de store bedriftsformuer unngår den type ekstraordinære skattebelastninger vi ser i Norge. Systemet i Sveits frembyr store variasjoner mellom kantonene, men bygger på avtaler med de lokale skattesjefer og har innlagt mekanismer som gjør at belastningen blir mye mindre enn i Norge.
Faktisk.no blander også inn tall for total beskatning av eiendom gjennom eiendomsskatt, arveavgift og annet. Norsk debatt gjelder en formuesskatt som straffer nasjonalt eierskap. Den er særnorsk.
Å villede med eiendomsskatt og arveavgift er fra Faktisk.no nok faktisk en støtte til politikere som underslår det reelle problem med skatt på norsk bedriftseierskap.
Kan flytte fra formuesskatt
Enkelte økonomer sier at de negative virkninger av formuesskatten må dokumenteres bedre. Man kan også bruke kalkulator og sunn fornuft og enkelt se formuesskatten som en daglig norsk boavgift i hundretusenkroners- og millionklassen for særlig viktige bedriftseiere. Flytting til utlandet er godt dokumentert for enkeltpersoner, som i det norske miljøet i London. Enkeltindivider kan være viktige for Norge, men de fremgår ikke av befolkningsstatistikk.
Enkle undersøkelser bekrefter den naturlige antagelse at de som flytter ut, i større grad investerer ute. Ingen fagfolk bør påstå at de ikke forstår hvor hardt formuesskatten kan straffe gründerbedrifter.
Det er skapt et klima i norsk debatt der bedriftseiere som står frem, faktisk blir mobbet. Først skjeller man ut Bjørn Dæhlie som sutrende riking, så lurer man på hvorfor ikke flere klager. Enkelte norske økonomer viser til Piketty, og underslår at han er parkert i Frankrike. Pikettys forslag om fem prosent formuesskatt har ingen politiker noe sted tatt på alvor.
Norge alene i verden
Norge har 0,7 promille av jordens befolkning. Formuesskatten er som en gammel skatteform ikke ukjent. Andre land avviser den som uhensiktsmessig i en internasjonal verden. Blant de nordiske land var Island det siste til å oppheve i 2014. Norge er alene, i Norden, i Europa, i verden.
Politikere hopper lett på retoriske uttrykk som nullskattyter. Også Erna Solberg bruker denne forvirrende betegnelsen. Enkelte norske økonomer følger med. I all skattestatistikk og all sammenligning av skattesatser mellom aksjonærer og lønnstagere, inngår selskapsskatten på 24 prosent. Selv uten å motta utbytte er selskapsskatten del av aksjonærens skattebelastning. Å kalle aksjonærer i norske aksjeselskaper for nullskattytere er tabloid.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt 7. september 2017.