Om vi tenker oss karriere som en maraton, er menn raskere ut av startblokken, men kvinner kan ta igjen forspranget.
Kvinneandelen blant norske ledere går sakte, men sikkert oppover. Endringen skjer imidlertidig langsommere jo nærmere man kommer toppen. Menn og kvinner møter ulike betingelser i arbeid og familie, noe som utvikler forskjellig karriereorientering mellom kjønnene. Hvilke håndfaste grep kan kvinner ta for å vokse seg inn i lederrollen og nå helt til topps?
Det er viktig å forstå hvorfor så få kvinner blir ledere og sjelden når til topps i hierarkiet. Professor Tom Colbjørnsen har forsket på menns og kvinners karriereveier og ser at kvinnelige lederes opprykk, sammenlignet med mannlige, bunner i deres veivalg, karrieredrivere og generasjonsforskjeller.
Colbjørnsens forskningsdata viser at begge kjønn ser ut til å ha samme ambisjoner etter endt studie, men menn har en sterkere start. De jobber også mer overtid i denne fasen. Kvinnene derimot ser ut til å ha en mindre ekspansiv karrierestart. Colbjørnsen tror denne forskjellen kan forklares av at mange kvinner gjerne får barn i denne perioden.
Kvinner kan oppleve kollisjonen mellom jobb og hjem som mer belastende enn menn. Ikke fordi de har dårligere kapasitet til å håndtere vanskelige situasjoner, men fordi jobbens utfordringer medfører at andre gjøremål må settes til side.
Derfor søker kvinnelige ledere gjerne virksomheter med aksept for familievennlige løsninger, som resulterer i at de oftere velger en jobb i offentlig sektor.
Mange kvinner kan foretrekke lederkarrierer nettopp i offentlig sektor på grunn av gode permisjonsavtaler, fleksible arbeidstidsordninger og likestillingsorienterte holdninger skaper karriereveier som gir gode muligheter til å ivareta foreldrerollen. Dette er også kjent som såkalte «mommy tracks».
Men det kan være en karrierefelle, da det muliggjør at kvinner fortsetter å ta hovedansvaret hjemme, noe som ikke er forenlig med en ambisiøs lederkarriere.
I land der velferdsordningene er mindre generøse, som for eksempel i USA, ser det ut til at det er større avhengighet av å ha egen inntekt og forsørge seg selv. Dette gir flere kvinner insentiv til å forfølge en ambisjon om å skaffe seg en godt betalt lederjobb.
Kvinnelige ledere risikerer derimot å overvurdere vanskene med å bli toppledere. Mange lar være å ta de karrieregrep som trengs for å lykkes, noe som gjør at de risikerer å framstå som lite relevante når toppjobber skal besettes.
Det kan derfor se ut til at den skjeve kjønnsbalansen blant toppledere ikke kun skyldes av at mannlige kandidater favoriseres, men heller av at kvinners lederkarrierer stopper opp før de kommer så høyt at kvinnene framstår som aktuelle. Dette begrenser tilgangen på kvinnelige topplederkandidater.
Siden begynnelsen av 2000-tallet har høyere utdanning hatt stabile opptak av kvinner. Fra 2002 til 2011 økte kvinneandelen i økonomi- og administrasjonsfag fra 27 til 40 prosent. For kvinner er høyere utdanning særlig viktig for å nå toppen, spesielt fordi det kan gi kvinner trygghet til å tørre å søke på overordnede stillinger, selv om stillingene ved første øyekast kan oppleves som for krevende.
Omtrent parallelt med denne økningen ble det iverksatt likestillingspolitiske tiltak som skulle minske spenningen mellom karriere og familieforpliktelser. Fødselspermisjonsordninger for mødre og fedre, full barnehagedekning, skolefritidsordninger og eldreomsorgsboliger. Flere kvinner kunne nå søke på krevende stillinger med lange arbeidsdager og høy mental involvering, også utenom ordinær arbeidstid.
-Kvinner som befant seg tidlig i lederkarrieren i 1999, startet med en ulempe visà-vis sine mannlige kollegaer. De har ikke greid å ta igjen dette gapet, selv om de har knappet innpå. Tolv år senere tyder det på at kvinner begynner på omtrent samme stillingsnivå som menn. I 2021, kanskje til og med enda bedre. Kvinner har et bedre utgangspunkt enn noensinne for å posisjonere seg mot fremtidige toppstillinger, sier Tom Colbjørnsen, professor ved institutt for ledelse og organisasjon.
Så har nivået til kvinnelige lederes karrierestart hevet seg? Flere funn i norsk sammenheng tyder på at slike forutsetninger om positiv endring kanskje er for optimistisk. Men vi har også funnet grunn til en viss optimisme med tanke på kvinners fremtidige karrieremuligheter. Mye handler om veivalgene man tar og hvordan familier velger å strukturere seg.
Kilde:
Colbjørnsen, T., & Knudsen, K. (2018). Underveis Menns og kvinners lederkarrierer. Tidsskrift for samfunnsforskning, 59(02), 131-156. 10.18261/issn.1504-291X-2018-02-01 ER
Publisert 8. mars 2021