Kunstnerne hevder de kan miste store inntekter om forslag til ny åndsverklov blir vedtatt. Etter min vurdering har de grunn til bekymring.
KRONIKK: Irina Eidsvold-Tøien om åndsverkloven
Komponister, skuespillere og filmregissører hevder at kunstnerne kan miste store inntekter om forslag til ny åndsverklov blir vedtatt. Styreleder i komponistforeningen, Jørgen Karlstrøm, mener enkelte bestemmelser i regjeringens forslag til ny åndsverklov vil medføre at inntekter tas fra kunstnere og gis til arbeidsgiverne og at forslaget vil undergrave kunstnernes kontroll over egne åndsverk.
«Kunstneropprør» på gang
I sosiale medier spres bannere med påstander om at et «Kunstneropprør» er på gang. Etter min vurdering har kunstnerne grunn til bekymring.
I proposisjon til ny åndsverklov fremgår det at lovens hovedmål er å sikre rettighetshaveres inntekter. Loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens intensjoner om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet.
I lovforslaget er det mange bestemmelser som også vil sikre kunstnerne på en positiv og fremtidsrettet måte. Imidlertid er bestemmelsen det strides om et unntak. Den vedrører overdragelse av rettigheter til oppdragsgivere. Bestemmelsen det er mest strid om har heller ikke vært på høring.
I åvl. § 71 første ledd oppstilles en regel som på en balansert måte avveier arbeidsgiver og de skapendes interesser; kun så mye opphavsrett som er nødvendig for at ansettelsesforholdet skal realiseres overdras til arbeidsgiver. Regelen korresponderer med hovedprinsipper i åndsverkloven; å la restrettighetene forbli på opphavers hånd. Regelen har også vært i virke i snart 100 år, som ulovfestet rett.
Grunn til å være i harnisk
Imidlertid er det foreslått et nytt annet ledd som har satt Kunstnernettverket i harnisk. Etter min vurdering har de god grunn til det, både fordi forslaget ikke har vært på høring, men mest på grunn av innholdet i regelen: «Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende i oppdragsforhold, og i lignende tilknytningsforhold hvor verket skapes på bestilling og opphaveren er uten økonomisk risiko for resultatet av det som skapes».
Departementet har på sine hjemmesider forsøkt å «oppklare» misforståelsene som har oppstått, blant annet ved å peke på rimelig vederlagsbestemmelsen i forslaget og vilkåret om at det bare er når det er «nødvendig» at opphavsretten overdras.
Slik jeg ser det er ikke argumentasjonen overbevisende nok. Og reguleringen er en utvidelse av den såkalte Knoph-maksimen som ligger i første ledd.
Jeg tror § 71, annet ledd både vil kunne begrense hovedformålet med loven og medføre overføring av inntekter fra kunstnerne til oppdragstager og institusjonene. Forslaget vil også på lang sikt kunne redusere incitamentet for nyskapning ved at kunstnerne får lavere inntekter.
Ubalansert forslag
Det at denne delen av bestemmelsen er tilført etter høringsnotatet, forsterker inntrykket av at forslaget ikke er tilstrekkelig gjennomdrøftet og derfor ubalansert. Bestemmelsen kan etter min vurdering bli svært uheldig for oppdragstagere og kunstnere som lager verk på bestilling.
Dersom opphavsretten går over til oppdragstager og verket blir en suksess er det institusjonen/oppdragsgiver og ikke kunstneren som nyter godt av det. Etter gammel lov ville opphavsretten fortsatt være på kunstnerens hånd. Dersom verket «tok av» eller ble brukt på nye plattformer, ga det nye inntekter også for kunstneren, ikke bare oppdragsgiver.
Mer til selskapene, mindre til kunstnerne
Et musikalsk bestillingsverk til et kringkastingsselskap vil kunne bli kringkastingsselskapets eie. Likeledes en tv-serie. Dersom serien «tar av» og selges til andre land, vil serien gi inntekter til selskapet - ikke rettighetshaverne. Etablerte og velfungerende forvaltningsorganisasjoner vil måtte betale vederlag til kringkastingsselskapet, ikke opphavere og utøvere.
Kunstnerne har slik jeg ser det, grunn til å være opprørte og kreve bestemmelsen i åndsverklovens § 71, annet ledd fjernet. Så får man heller leve med lovfesting av den såkalte Knoph-regelen i første ledd. Den skal etter regjeringens sigende ikke «gi noen endret rettstilstand». Det kan den med hånden på hjertet virkelig ikke mene om annet ledd.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 11. mai 2017.