Vi trenger et digitalt kulturløft for å sikre formidling av norsk innhold. Hvis ikke vinner globale aktører som Amazon, Google og Netflix.
BI FORSKNING: Digitalalisering av bok og bibliotek
Denne artikklen er først publisert som debattinnlegg i Aftenposten.no 20. mars 2018 med overskriften «Det vellykkede Bokhylla-prosjektet kan vise vei».
I Kulturdepartementet arbeides det med den kommende stortingsmeldingen om kultur. Det er ikke lett å skulle planlegge kulturpolitikk for de neste 15 årene, midt i en teknologisk revolusjon.
Kulturkonsumet blir mer og mer digitalt. Det må reflekteres også i den kommende kulturmeldingen. Nasjonalbibliotekets vellykkede Bokhylla-prosjekt kan vise vei for hvordan offentlig digital infrastruktur kan bygges, også på andre kulturområder.
- Les forskningsrapporten: Digitalisering av bok og bibliotek
Hvem bruker Bokhylla?
I forskningsprosjektet Digitization and Diversity (NFR, KulMedia-programmet) har vi gjennomført undersøkelser om digitalt kulturkonsum generelt og om Bokhylla-brukere spesielt.
Nylig ble denne digitale boksamlingen ferdigstilt. En lisensavtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort 250.000 bøker utgitt før 2001 tilgjengelige i Norge. Norge er det første landet i verden som har digitalisert hele den nasjonale bokarven. Hvem er det så som benytter denne tjenesten?
I en befolkningsundersøkelse om digitalt bokforbruk oppgir flest at de benytter Amazon (19 %), 11 % oppgir Itunes og 6 % Google Books. Av de norske tjenestene oppgir flest Ebok.no (15 %), mens 7 % oppga at de brukte Bokhylla. Det er overraskende høyt.
Like mange menn som kvinner
Like overraskende er hvem som benytter Bokhylla. Langt flere kvinner enn menn besøker biblioteker (54 vs. 39 %) og leser bøker (35 vs. 16 %) viser Statistisk sentralbyrås Kulturbarometer 2016 og Mediebarometer 2016. Slike kjønnsforskjeller er det ikke blant Bokhylla-brukere (8 vs. 7 %).
SSBs undersøkelser viser at de yngste dominerer bibliotekbesøk, mens de fleste som leser og som leser mest, er de eldre. På Bokhylla-plattformen er andelen brukere noe høyere blant 20- og 30- åringer, men for øvrig er det ingen forskjeller mellom aldersgruppene. Oslo er heller ikke overrepresentert geografisk sett.
Når det gjelder bibliotekbesøk er forskjellen stor mellom dem med videregående skole og dem med kort eller lang utdannelse, ifølge SSB. På bokhyllaplattformen er kun de med lang utdannelse (4 år+) overrepresentert, noe som må ses i lys av at Bokhylla benyttes i forskning.
Demokratiske fortrinn
I tillegg til et mer mangfoldig forbruksmønster har selve den digitale plattformen noen demokratiske fortrinn. Å kunne lese norske bøker gratis fra hjemmet gjør det lettere for personer med fysiske eller psykiske utfordringer å bruke den. Den digitale plattformen har noen kjennetegn som ligner universell utforming.
Å nå flest mulig med kulturtilbudene er og blir en hovedmålsetting i kulturpolitikken. Hvis det er slik at en offentlig online kulturplattform fungerer mer demokratisk enn de fysiske arenaene, bør kulturpolitikken ta høyde for det og i større grad finansiere slike plattformer.
Betale for rettigheter
Avtalelisensordningen som dannet grunnlaget for avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, gjør dette mulig rettslig sett. Det er slike felles avtalelisenser som mangler på andre plattformer, som på digitaltmuseum.no, og som gjør yngre verk mindre tilgjengelige.
Å betale for rettigheter bør betraktes som en del av den offentlige infrastrukturen. Når plattformen er bygget og innholdet er på plass, er «vedlikeholdet» forbedring av brukergrensesnittet og vederlag for rettigheter. Det vil også komme kunstnerne til gode.
Referanse:
Gran, Anne-Britt; Kristensen, Linn-Birgit Kampen; Røssaak, Eivind. 2018. Digitalisering av bok og bibliotek. DnD-rapport 2. Oslo: BI Centre for Creative Industries
Denne formidlingsartikkelen er publisert som debattinnlegg i Aftenposten 21. mars 2018 (publisert på nett dagen før) med overskriften «Det vellykkede Bokhylla-prosjektet kan vise vei».
Tekst: Professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI, doktorgradsstipendiat Linn-Birgit Kampen Kristensen ved Handelshøyskolen BI og førsteamanuensis Eivind Røssaak ved Nasjonalbiblioteket.