Har vi lagt alle de industrielle eggene i en kurv? Noen i Stavanger må stille seg det spørsmålet, skriver Torger Reve.
KOMMENTAR: Torger Reve om næringsklynger
Oljeprisfallet har rammet Vestlandet hardt og brutalt, og det er få observatører som spår noen snarlig oppgang.
Det er to konkurrerende retninger innen næringsutvikling. Det ene sier at regioner bør spesialisere seg og satse maksimalt på å utvikle sterke internasjonale klynger. Den andre sier at en region bør sikte mot et mest mulig differensiert næringsliv for å gjøre regionen mer robuste mot markedssvikt slik en nå opplever innen offshore.
Har klyngeutviklingen simpelthen gått for langt?
Både-og
Det er mye rett i begge synspunktene på næringsutvikling. For å hevde seg i internasjonal konkurranse er bedrifter og regioner nødt til å spesialisere seg, samtidig må bedrifter og regioner ta høyde for markedssvingninger og være forberedt på omstilling. Vi trenger altså både spesialisering og næringsmessig mangfold.
Det er flere svar på det dilemmaet offshoreindustrien og Vestlandet nå står overfor.
For det første må offshoreindustrien tilpasse seg magrere markeder ved å tilpasse kapasitet og redusere kostnadsnivået. Dette er næringen nå i ferd med å gjøre.
Nye markeder
For det andre må offshorenæringen innovere og finne nye markeder. Det har maritim industri på Vestlandet lykkes med tidligere ved å omstille seg til offshoremarkedet. Nå kan det være behov å omstille seg fra offshore til nye havbaserte næringer.
En kan ikke omstille seg til hva som helst. Omstillingen skjer i utkanten av den en kan fra før, gjerne ved å kombinere kunnskap fra ulike felt.
En god løsning vil være å utvikle komplementære klynger, hvor det skapes klynger på relaterte områder, for eksempel ved å satse på flere av de havbaserte næringene med tilhørende tjenestenæringer. Austevoll og Herøy som har konkurrert på havfiske gjennom generasjoner, ser ut til å klare dette med komplementære klynger. Begge steder har de satset tungt på offshorefartøy, men samtidig har de beholdt sine styrker innen store havfiskefartøy. Mange har tjent seg rike på oppdrett. Og noen har tapt penger på børsen slik det alltid skjer når folk blir rike i en fei.
Teknologi-overføring
Oppdrett av laks står i dag meget sterkt på Vestlandet, og denne næringen representerer en komplementær klynge til fiskeri. Samtidig benytter både havfiske og oppdrett teknologi som en finner igjen innen offshore. Nå arbeides det for eksempel med å plassere oppdrettsanlegg til havs, noe som ikke hadde vært mulig uten offshoreteknologi.
Et godt eksempel på hvordan en bedrift lykkes med å være i komplementære klynger er Olympic Shipping og Stig Remøy fra Fosnavåg. Han er stor innen supplyfartøy, men opplever samme nedgangen der som de andre offshorerederne.
Samtidig har han sysselsatt flere offshorefartøy innen fornybar energi fore å utnytte satsingen på offshore vind på britisk sokkel. En del av virksomheten er fortsatt innen havfiske, og mest kjent er kanskje satsingen hans på krill og Omega 3 i Sørishavet.
Havnæringer
Vi finner den samme differensieringen på ulike typer havnæringer om vi ser på verftene på Sunnmøre. Kleven Verft og Marin Teknikk har levert både luksusyachter til New Zealand og diamantfartøyer til Sør Afrika.
Jeg vil trekke frem et klyngeinitiativ som særlig lovende når det gjelder å skape komplementære klynger, og det er Seafood Innovation Cluster i Bergen. Klyngen fikk i sommer tildelt NCE status (National Centers of Expertise) av Innovasjon Norge og er sikret finansiering de fem neste årene.
Seafood Innovation Cluster har med alle de store oppdrettsaktørene som har base i Bergen, fra hele verdikjeden innen sjømat. Ikke minst er det viktig at forskningsmiljøene er trukket inn, og det betyr at en vil satse på nye områder innen sjømat.
Mat er like viktig som energi
Innovasjonssatsingen er teknologiovergripende i den forstand at en kombinerer havvitenskapene, livsvitenskapene, teknologivitenskapene og markedsvitenskapene. Målet er å produsere sunn sjømat for en sulten verden. Her har Vestlandet en like stor oppgave som når det gjelder å forsyner Europa med energi.
Det som er farlig når det gjelder næringsmessig spesialisering er når en liten kommune har gjort seg helt avhengig av en næring og en bedrift, og denne næringen og denne bedriften svikter. Skrekkhistorien er de ensidige industristedene innen metall med påfølgende redningsaksjoner fra staten.
Trenger større kommuner
Vi trenger altså ikke bare komplementære klynger, vi trenger også næringsmessig robuste arbeidsmarkeder, hvor det er mulig å finne nye jobber når gamle jobber forsvinner.
Det er her byene spiller en så viktig rolle. Det er også derfor vi trenger større og mer næringssterke kommuner, som en liten påminnelse til de politikerne som nå motsetter seg kommunesammenslåing.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen Sysla.no 13. august 2015.