Ny kunnskap om hjernen viser at det aldri er for sent å lære seg noe nytt og gå opp nye hjernespor. Hvordan bør du gå frem for å få til endring?
Hjernen styrer valgene vi tar. Revolusjonerende hjerneforskning gjør at vi i dag har mer kunnskap om hvorfor vi selv og andre omkring oss reagerer og handler som vi gjør. Dessuten er vi nå blitt klar over at hjernen er plastisk, altså at hjernen kan lære hele livet.
Professor Kari Kværner jobber til daglig med innovasjon i helsevesenet som direktør i C3, Centre for Connected Care. I tillegg brenner hun for å spre kunnskap om hjernen og har skrevet boka Hjernemysterier – Å lede seg selv og andre. Hvilke hjerneråd har hun for å lykkes med endring?
Vår tredelte hjerne
Hjernen vår som er utviklet gjennom årtusener er tredelt. Hver del har sin egne måte å reagere på. Eldst er sansehjernen med ansvar for overlevelse, nest eldst er følelseshjernen som bearbeider følelser og yngst er den tenkende hjernen.
Det foregår et evig samspill mellom disse tre, og følelsene vinner ofte. Vi kontrollerer ikke følelseshjernen vår, så når følelser får stor plass blir det mindre igjen til fornuftige tanker enten det gjelder omstilling, permisjonstrussel eller innovasjonsvirksomhet. Det kommer godt med å vite at vi alltid kan forvente motstand når vi kommer med et endringsforslag, og følelser må håndteres i alle faser av endringsarbeid.
Motstand er hjernens førstevalg
Hjernen liker vaner. Hjernen slapper mer av når vi gjør ting som er automatisert, mens å lære noe nytt krever mer tankevirksomhet. Automatiserte handlinger foregår ubevisst og stiller ikke samme krav til viljestyrke. Hvis du skal jobbe med en endring enten i eget liv eller sammen med andre, er det derfor bare å belage seg på motstand. Hvis du allerede har innarbeidet noe, hvorfor skal man endre det?
- En ting er å jobbe med endring når en er motivert, men om du eller de rundt deg ikke ser poenget i endringen, ender du med å jobbe i motvind, forklarer Kværner.
Hekta på hjernen: Kari Kværner bruker hjernekunnskap til å jobbe med innovasjon og endring.
Nettopp derfor er det viktig å bli bevisst hva som motiverer. Velg et mål som gir meg mening. Om det er flere som skal igjennom en endringsprosess, er det viktig å bli enige om verdien av endringen og sørge for å få alle med på målene man setter seg.
Sett enkle og konkrete mål
Å sette seg for mange og for ambisiøse mål er en klassisk feil. Ofte setter vi oss for mange mål samtidig, spise sunnere, spare mer penger, jobbe mer konsentrert og endre en hel organisasjon. Helst vil vi alt på en gang. Da er det lett å mislykkes.
- Siden hjernen er dårlig til å multitaske, er det best å fokusere på få mål av gangen, sier Kværner. Det enkle, er helt klart det beste for hjernen.
Lag deretter en tilpasset plan. Å lage delmål som skreddersydd til situasjonen er smart. Om målet er å jobbe mer effektivt, vinner en mye på å identifisere hva som forstyrrer i hverdagen. Kan en skru mobilen i flymodus deler av dagen eller velge en arbeidsplass der det ikke er for mange fristelser? Små endringer utgjør en forskjell.
Skap optimale hjerneforhold
Når vi ikke får til endringen vi ønsker, er bevissthet om hva stress gjør med oss nyttig. Stress drar oss ned og hindrer oss i å tenke klart. En hjerne og kropp i alarmberedskap gir dårligere forutsetning for å lykkes med endring.
- Når vi føler at vi mestrer, når vi opplever at vi er i flyt, er hjernen aller best skodd til å lære noe nytt, poengterer Kværner.
Oppnåelige delmål gjør det mulig å feire sine seire underveis. Hver gang vi oppnår noe produserer hjernen dopamin, et stoff som er en viktig del av hjernens belønnings- og motivasjonssystem. Dopamin gir følelse av behag og tilfredshet, noe som kommer godt med når vi sikter på neste delmål.
Nye hjernespor
- Spør deg selv, hva trenger du å bli bedre på og hvordan kan du få til det? Hvilke rutiner vil gjøre at du klarer å trene over lang nok tid til at det blir en vane? Da går du opp nye dype hjernespor, forklarer Kværner.
Det tar 8 uker å endre en liten vane, så vær tålmodig. Tren viljestyrke og visualiser målet underveis. Påminnelser hjelper deg å holde kursen. Allier deg gjerne med en venn som kan heie deg frem.
Før trodde vi at hjernen kun var formbar i barneårene, men det er altså feil. Når du setter deg et mål du er motivert for, kan hjernen endres hele livet. Du blir det du fokuserer på. Vi blir den hjernen vi jobber for å bli.