Det er utrolig hva folk får seg til å si om ledelse. Her er et tips til hvordan du avslører konsulentpreik.
Ledelse tiltrekker seg svulstige ord og vendinger på måter som mest minner om religiøse vekkelser. I denne bransjen kalles predikantene oftest konsulenter. Det er mye penger å tjene på flotte ord og besvergelser, og noen må jo selge de nye ideene.
For å avsløre tomt snakk, bør du alltid stille spørsmålet: Hvordan kunne dette vært annerledes? Hvis det ikke finnes noe alternativ, er det ikke verdt å påpeke.
Noen eksempler:
- Alle søker etter «resultatorienterte » ledere. Tenk i ro og mak: Hvordan skulle det ellers være?
- Selgere skal ofte være «sultne» (stakkars). Men hvem averterer etter en «mett og bedagelig » selger?
- For få år siden ga staten i fullt alvor ut en «Veileder i resultatledelse». Hva sier det om synet på lederne man har ansatt - eller hva folk gjorde før veilederen kom?
Landeplage i ledelse
Motebølger er en dokumentert landeplage i ledelse. Gamle ideer selges dyrt i ny språkdrakt. Den svenske forskeren Nils Brunsson har gnistrende beskrevet hvordan «målstyring» ble innført i både svensk og norsk statsadministrasjon - paradoksalt nok gjennom tvang og regelstyring.
Hans viktigste poeng var at nye ideologier innføres ved å få fortida til å virke dum. Vi lærer å snakke som om vi er klokere enn før, men fortsetter å gjøre det samme.
Vi undersøkte en gang sammenhengen mellom «kostnadseffektive tankesett» og faktisk kostnadseffektivitet. Det viste seg at ledere med størst overforbruk av penger snakker høyest om å spare. Sparsomme ledere snakker ikke om det, de bare sparer.
Fire typer ledere
«Det er minimal sammenheng mellom tanke og handling,» sa en kinesisk professor jeg traff forleden.
Han delte ledere inn i fire:
- 1. De som prater høyt og samtidig gjør ting.
- 2. De som prater høyt og gjør lite.
- 3. De som gjør mye og sier lite.
- 4. De som sier lite og gjør lite.
Det er ikke opplagt hvilke vi skal foretrekke.
Neste gang du møter en flott uttalelse, tenk «Hvordan kunne dette vært annerledes»?
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 10. november 2014.