Praktisk talt alle forsøk på å spå valutakurser er meningsløse.
Statistisk sentralbyrås siste valutaprognose ble publisert i konjunkturrapporten fra desember 2018. Fra og med den neste rapporten fra mars 2019 konstaterer SSB at "[d]et er stor usikkerhet rundt valutakursutviklingen framover”.
Nå står Statistisk sentralbyrå på tryggere faglig grunn enn tidligere, men i media florerer stadig valutaspådommer. For eksempel spurte Finansavisen ved årsstart et knippe av økonomene som profilerer bankene om hvordan kronekursen kom til å utvikle seg i 2019. Samtlige spådde at kronen kom til å styrke seg kraftig. Det er fremdeles teoretisk mulig at de kan få rett, men det blir stadig mindre sannsynlig. Status nå i midten av oktober er at kronen er mye svakere i forhold til dollar og på sitt svakeste nivå mot euro noensinne, stikk i strid med hva bankøkonomene spådde.
Å forsøke å spå valutakursutvikling strider mot robuste teoretiske innsikter og grunnleggende logikk i internasjonale finansielle markeder. Disse markedene er preget av sterk konkurranse. I praksis innebærer det at det var omtrent like stor sannsynlighet for at kronen ville styrke seg som for at den ville svekke seg. Bankøkonomene burde ha visst dette og at spådommene deres derfor var kvalitativt omtrent som å kaste krone eller mynt. I beste fall er slike gjetninger meningsløst spaltefyll og unødvendig støy. I verste fall fører det til at folk taper penger og arbeidsplasser settes i fare.
Forskning i finans og økonomi dreier seg blant annet om å forstå hvordan valutamarkedene fungerer. Men det dreier seg ikke om å forsøke å spå kursutviklingen i disse markedene. Om folk flest identifiserer økonomi som fag med spådommene i media, så kan det undergrave faget og fjerne fokus fra potensielt viktige forskningsbidrag.
Spådomsvirksomhet har også en etisk dimensjon. Om noen tror det er hold i spådommene og handler valuta basert på dem, utsetter de seg for unødvendig risiko og vil antakeligvis tape penger. Enda større økonomiske tap er det om slike spådommer får bedriftsledere til å flytte fokus bort fra det som er krevende og som har en potensiell verdiskaping — som sikringsstrategier — til noe som er enkelt og lystbetont, men grunnleggende sett meningsløst — slik som å danne seg et “syn på fremtidig valutakursutvikling”.
Internasjonale finansielle markeder er svært konkurranseutsatte. Det betyr ikke at de nødvendigvis er perfekte, friksjonsløse eller såkalt “effisiente”, men bare at det er mange aktører med store ressurser som forsøker å få marginene på sin side. I slike markeder er ingen lunsjer gratis.
Om det hypotetisk sett hadde vært slik at bankøkonomene og andre lett kunne spå om hva valutakursen vil bli, så ville det ha vært utrolig lett å tjene vanvittig mye penger. Det ville vært som om noen kunne fortalt oss hva tallene ville være i neste ukes lotto-trekning. Om noe er for godt til å være sant, så er det så godt som aldri sant.
Men om det hypotetisk sett hadde vært slik at spådommene sannsynligvis ville ha slått til, hvem ville i så fall ha solgt valuta slik at vi kunne ha kjøpt? For hver som vil kjøpe valuta fordi hun eller han tror at den vil styrke seg, så må det være noen som tror den vil svekke seg og derfor er villig til å selge. Så med mindre vi er mye smartere og vet noe ingen andre vet, så er det logisk umulig at det både er åpenbart at kronen vil styrke seg og at det samtidig er noen som villig til å selge sine kroner til oss til dagens kurs.
At dagens valutakurs er omtrent det beste anslaget på fremtidens kurs, er imidlertid under halvparten av sannheten. Enda viktigere er det å forstå hvor enormt stor usikkerhet som er heftet ved ethvert anslag på fremtidig valutakurs. Selv om vi sier at for eksempel euro-kursen i dag er omtrent beste anslag på euro-kursen i fremtiden, er det samtidig betydelige sannsynligheter for at euroen svekkes eller styrkes med så mye som, la oss si, 20 prosent eller 30 prosent.
Selv om det teoretisk sett skulle kunne være en liten sannsynlighetsovervekt for at kronen skal svekke eller styrke seg, så drukner det fullstendig i usikkerheten. Hvis vi skal trekke én tilfeldig ball fra en bolle med 500 sorte og 501 røde baller, er det en bitteliten sannsynlighetsovervekt for å trekke en rød ball. Matematisk er det derfor greit å si at “vi forventer å trekke en rød ball”. Det blir imidlertid noe helt annet når bankøkonomene etterlater inntrykket av at vi definitivt vil trekke en rød ball.
I aller, aller beste fall er bankøkonomenes prediksjoner like gode som sannsynligheten for å trekke en rød ball fra havet av sorte og røde. Antageligvis er det reelt sett mer som å trekke en ball blant like mange sorte som røde. Poenget er uansett at sannsynligheten for ulike utfall er stor - så stor at selv små endringer i forventet verdi drukner i usikkerheten.
Forskning i finansiell økonomi har ikke bare dokumentert hvor stor usikkerhet det er om fremtidig valutakursutvikling. Forskning viser også hvordan finansielle instrumenter kan fjerne deler av denne usikkerheten og gir noen kriterier for når det kan være verdiskaping å benytte slike instrumenter.
Markedet for å sikre seg mot valutakursusikkerhet er velutviklet og konkurransen er stor. Det betyr at prisen for slik forsikring — kalt “forwards”, “futures”, “opsjoner” og “swaps” — har blitt presset ned. Om kundene er bevisste og sjekker prisene hos flere finansinstitusjoner, kan det være rimelig å forsikre seg.
Til tross for lavere priser bør utgangspunktet likevel alltid være ikke å forsikre seg og være selvassurandør. Bevisbyrden bør ligge på dem som ønsker å kjøpe forsikring. De må vise hvordan valutasikring kan være verdiskaping.
De direkte effektene av å sikre valuta kan være viktige, men er også trivielle. De kommer an på hvor mye usikkerhet en person eller en bedrift er villig til å akseptere. Et robust resultat i finansiell økonomi er at dersom et aksjeselskap har flere eiere, bør det være opp til hver enkelt aksjonær om hun eller han ønsker å forsikre seg.
Mulige indirekte effekter og potensiell verdiskapingen for bedrifter er mye mer interessant. Forskning identifiserer flere grunner til at sikring av valuta kan være verdiskaping og trygge arbeidsplasser i dag.
Dersom det er hypotetisk mulig at et selskap får betalingsproblemer om valutakursen beveger seg mye, vil det kunne reflekteres i lånekostnadene i dag. Bedre strategier for å sikre valuta vil da kunne redusere lånekostnadene, øke overskuddene og trygge arbeidsplassene.
Det er vanligvis betydelige kostnader forbundet med å hente ny kapital. En veloverveid sikringsstrategi for valuta kan bidra til at bedriftens overskudd blir mer stabile og dermed redusere behovet for å hente ny kapital. Det vil med andre ord spare kostnader og øke overskuddene.
Listen over forskningsbidrag som identifiserer i hvilke tilfeller valutasikring vil (og vil ikke) være verdiskaping, øke overskudd og sikre arbeidsplasser, kan gjøres mye lengre.
Vil kronen svekke eller styrke seg i tiden som kommer? Faglige bidrag og logikken i finansielle markeder forteller oss at det er praktisk talt umulig å spå om det. Langt bedre faglig forankring er det for bedriftsledere og andre beslutningstakere å erkjenne denne usikkerheten og heller konsentrere seg om å forsøke å forstå hvordan store endringer i valutakursene kan påvirke dem og kritisk vurdere om valutasikring kan være verdiskaping.
Her kan du se Espen Henriksen diskutere valutaspådommer i Dagsnytt 18. (SSB spår positiv fremtid for Norge. Tid: 05:48 - 18:33).
Referanse:
Denne formidlingsartikkelen er skrevet for BI Business Review
"Det er mer en situasjonsbeskrivelse, enn en reell prognose."
Publisert 21. oktober 2019