Veiviser til bedre helsetjeneste

BI FORSKNING: Helseledelse

I løpet av noen få år vil helsetjenesten se veldig annerledes ut enn den gjør i dag. Digitaliseringen er den viktigste drivkraften bak endringene.

Førsteamanuensis Thomas Hoholm ved Handelshøyskolen BI tegner opp noen mulige fremtidsbilder:

• Bruker vi smarttelefonen og andre smarte dingser til å ordne det meste selv, hjemme? Kan programmer på mobilen gi oss svar på hva som feiler oss, og hvordan vi blir sunne og friske?
• Blir vi koplet sammen via store globaledigitale plattformer? Tenk deg et Facebook for helse hvor vi deler kunnskap med hverandre, og hvor vi kan få kunnskap, diagnoser, behandling og trening tilpasset akkurat oss.
• Eller får vi en enda mer spesialisert og forskningsbasert helsetjeneste? I dette bildet tar medisinske eksperter ansvar for helsen vår, prioriterer de som trenger det mest, og som alltid leverer profesjonell og skyhøy kvalitet.

Hoholm, som forsker på innovasjon innenfor helsesektoren, er ikke bare opptatt av hvordan fremtiden vil si ut. Han er enda mer opptatt av hvordan vi kommer oss til fremtiden. Klarer vi å utnytte mulighetene vi har til å skape et helsevesen som er mer opptatt av å gjøre pasientene friske enn å telle antall behandlinger og sjekke om budsjettet ble holdt?

Det kreves nemlig omfattende endringer av hvordan vi organiserer oss og hvordan vi leder innovasjon, om vi skal få til et friskere helsevesen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Diagnose for norsk helsetjeneste

Thomas Hoholm stiller følgende diagnose for dagens helsetjeneste: Helsetjenesten har tradisjonelt vært tilpasset helseprofesjonenes arbeidsmåte, og politikernes ønske om å styre bruken av ressursene. Det har sin pris.

- Resultatet har blitt en oppsplittet (fragmentert) helsetjeneste. Dermed må pasienten reise mellom ulike tilbud og vente i køer, sier Hoholm. Ingen har egentlig oversikt over pasientens møte med helsetjenesten.

Forskeren understreker at helsearbeidere naturligvis ønsker pasientens beste. Men det er for lite samarbeid på tvers av fag og enheter. Dermed får ikke pasienten et helhetlig tilbud.

- For bare et par år siden brukte man fortsatt telefaks mellom sykehus og kommuner. Nå har heldigvis digitaliseringen skutt fart.

Viktig skifte

Ifølge Thomas Hoholm står vi nå for et viktig veiskille i norsk helsetjeneste. Han peker på tre sentrale utviklingstrekk:

1. Framover vil helsetjenesten måtte organisere seg slik at pasienten kommer i sentrum.
2. Helsetjenesten vil bli vurdert på hvilke verdier man bidrar med til samfunnet og enkeltmennesker. Bidrar helsetjenesten til at befolkningen blir friskere? Det blir viktigere enn å vurdere hvor mange behandlinger man har gjennomført, eller om budsjettet ble overholdt.
3. Helseprofesjonene vil fortsatt være svært viktige, men får kanskje nye roller.

Digitalisering er den viktigste faktoren for å gjøre disse endringene mulig. Om vi skal få nytte av innovasjoner kreves to ting, ifølge Hoholm:

1. Endring av måten vi organiserer helsetjenesten på, og
2. God ledelse av innovasjoner.
   
   

Vi må endre praksis

Ny teknologi eller andre innovative løsninger krever alltid endring av praksis. Ofte kreves også nye organisasjonsformer, mener Hoholm.

Endring av praksis er vanskelig. Vi mennesker er vanedyr, vi følger innlærte rutiner. For å få til endring, kreves tverrfaglig samarbeid, og mye hverdagskreativitet.

 - Metoden er prøving og feiling, og alltid passe på at det nye passer inn sammen med det gamle, sier Hoholm.

Nye måter å organisere på, virker kanskje enda vanskeligere. Men i prinsippet er det enkelt, mener Thomas Hoholm, og deler gjerne oppskriften på hvordan vi skal få det til:

Vi må sørge for ekspertkompetanse der den trengs. Vi må utnytte nettverk der vi kan mobilisere flere, og gjerne pasienten selv! Og vi kan få til standardiserte forløp der hvor årsak/virkning er forutsigbart.

Ledelse av innovasjon

God innovasjonsledelse handler om å tilrettelegge for kreativt og ofte konfliktfylt samspill på tvers av fag og organisasjoner.

- Det er ikke de beste løsningene som vinner, men de beste alliansene, påpeker BI-forskeren.

Dermed må ledere være gode alliansebyggere, forhandlere og konfliktmeglere. Innovasjon oppleves gjerne utrygt. Ansatte vil ikke prøve og feile hvis de er redd for å bli klandret for det. Ansatte vil ikke prøve og feile, når de er trent opp til å gjøre alt riktig.

- Ansatte tør ikke prøve og feile om de må spørre om lov til alt mulig. De trenger å lære innovasjonsmetoder, og de trenger å kjenne trygghet og tillit fra ledelsen.

Ifølge Hoholm vil innovasjon også utfordre makten.

- Dagens eksperter blir fort morgendagens bremseklosser, advarer han.

Og løsningen?

- Helsearbeiderne må finne nye roller hvor de kan spille på lag med de nye mulighetene.

Referanse:
Artikkelen og videoen er laget spesielt for BI Business Review, et digitalt magasin for forskningsnyheter og samfunnsdebatt fra Handelshøyskolen BI.

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.