Telenors arbeid med å forebygge korrupsjon ser ut til å bygge på Sokrates' tvilsomme tese om at den som vet det rette, gjør det rette.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om etikk i ledelse
En flykaptein jeg kjenner, landet en gang på gamle Fornebu med håndbrekket på. Det ble en voldsom landing. Gummien flerret av hjulene og flyet endte på tvers på rullebanen. Ingen av de skrekkslagne passasjerene eller mannskapet ble skadet, men det var en uforglemmelig hendelse.
I ettertid vurderte ledelsen i flyselskapet hva de kunne gjøre for å forhindre at han landet på samme måte igjen. De endte opp med å beordre ham til å ta et tre dagers kurs for å lære hvordan bremsene på et fly virker, og forestilte seg tydeligvis at det var manglende bremsekunnskap som var årsaken til den uheldige landing.
Telenors syv punkter
Jeg kom til å tenke på denne historien da jeg leste om Telenors liste med syv punkter for å avverge korrupsjon og misligheter i Dagens Næringsliv (DN 23. april 2016.
Tiltaksplanen lanseres som et svar på at datterselskapet Vimpelcom har innrømmet å ha bestukket en presidentdatter i Usbekistan med flere hundre millioner kroner.
Et av punktene går ut på at samtlige 36.000 ansatte skal kurses i selskapets etiske retningslinjer og i et eget dokument om antikorrupsjon. Det skal ikke herske noen tvil blant de ansatte om at Telenor har nulltoleranse for alt som smaker av bestikkelser og korrupsjon.
- Ledelsen i flyselskapet sendte flykapteinen på bremsekurs.
- Ledelsen i Telenor sender de ansatte på anti-korrupsjonskurs.
Begge knytter feilene som er begått til bristende kunnskap. Denne tankegangen harmonerer med Sokrates sin tese om at den som vet det rette, gjør det rette.
Den som bare vet det rette...
Sokrates betraktet alle tilfeller av urett handling som utslag av en eller annen form for uvitenhet. Gi mennesker kunnskap og innsikt, og de vil oppføre seg ordentlig, var grunntanken.
Overført til de to eksemplene her: Om flykapteinen bare hadde visst hvordan bremser virker, så hadde han aldri landet med håndbrekket på. Om ledelsen i Vimpelcom bare hadde visst at korrupsjon er galt, så ville de aldri ha overført millionene til presidentdatterens konto.
Er dette troverdige antagelser om hendelsene? Neppe.
Det er mer sannsynlig at begge feilene ble begått til tross for at aktørene hadde tilstrekkelig kunnskap. I flykapteinens tilfelle kan vi anta at det var en glipp som forårsaket feilen, en uoppmerksomhet i et kritisk øyeblikk. Lyssky utbetalinger for å skaffe seg mobillisens har trolig ikke blitt utført ved en glipp, men av folk som har visst at korrupsjon er betenkelig. Ledelsen velger likevel å tolke uønsket adferd som utslag av kunnskapsbrist.
Tvilsom om kurs i seg selv hjelper
I begge tilfeller er det tvilsomt om kursing og kunnskapsheving i seg selv er et egnet virkemiddel for å hindre at det samme skjer igjen.
Konserndirektør Pål Wien Espen, som fratrådte fredag, frontet tiltakene for å forebygge korrupsjon i Telenor. Han ledet området Group legal and Compliance i selskapet. Etikkarbeid i store bedrifter styres gjerne fra slike enheter. «Compliance» er et stikkord for hva som er drivkraften. Det handler om å føye seg etter omverdens pålegg og forventninger.
Ved å lage retningslinjer og sende medarbeidere på kurs, kan bedriftene krysse av i boksen for utført tiltak. En slik ytre pålagt etikk er gjerne dårligere forankret enn selvpålagt etikk.
Krysser av for utført tiltak
Jeg har vært med på seminarer i antikorrupsjon i en annen bedrift, hvor topplederen har bedt medarbeiderne sine om å huske på at de alltid må holde armlengdes avstand til alt som lukter av korrupsjon.
Deretter ønskes de god tur til noen av verdens mest korrupte land, hvor det forventes at de skal drive lønnsom forretning. Hvis noe skulle gå galt, kan toppledelsen i ettertid si at medarbeiderne handlet i strid med budskapet på anti-korrupsjonskurset.
Moralske minefelt
Det er et lite antall beslutningstagere i Telenor og andre internasjonale bedrifter som kan forvente å havne i situasjoner hvor storstilt korrupsjon er en aktuell problemstilling. Hvis bedriften virkelig ønsker å forebygge korrupsjon, gjelder det å gjøre nøye analyser av forretningskulturen en beveger seg inn i.
Lærdommen fra moralpsykologiske studier av adferd er at folk med de beste moralske intensjoner, og med trening i å analysere etiske dilemmaer, likevel kan ende opp med å bestikke i stor skala.
Det er liten vits i å sende medarbeidere på kurs i etikk, så lenge bedrifter med åpne øyne sender dem på reise inn i moralske minefelt, hvor korrupsjon er en selvfølgelig del av hverdagen.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 2. mai 2016.