Regjeringen glemmer å holde åpenhetsfanen høyt når noe historisk skjer på skatterettens område.
KOMMENTAR: Eivind Furuseth og Kiran Aziz om skatt
Som et viktig ledd i å hindre uønsket skatteplanlegging har OECD de siste årene jobbet med prosjektet Base Erosion and Profit Shifting (Beps). Beps-prosjektet har resultert i et forslag om endring av skatteavtalene gjennom at OECD har utviklet et multilateralt instrument.
Ved signering av dette vil skatteavtalene til en viss grad bli endret automatisk. Det er likevel gitt spillerom til de ulike landene om valgalternativer til ulike løsninger. Det påfallende i denne saken er at alle landene, med unntak av Norge, har valgt å offentliggjøre sine valg.
Den tradisjonelle måten å endre skatteavtaler på er å reforhandle hver enkelt skatteavtale. En gjennomsnittlig levetid på en skatteavtale er 15-20 år og det er en lang prosess å reforhandle en skatteavtale.
- Les også: Rett til å omgå skatt?
Historisk skattedag
Det er mer enn 3000 skatteavtaler i verden og Norge har inngått 84 skatteavtaler. Ved å følge den tradisjonelle måten å endre skatteavtalen på ville det ha tatt mange år å få implementert de endringer som er foreslått gjennom OECDs Beps-prosjekt.
Multilateralt instrument er en traktat som i korte trekk innebærer at et land, for eksempel Norge, istedenfor å reforhandle alle sine 84 skatteavtaler signerer det multilaterale instrumentet. Ved signering vil alle skatteavtaler hvor også motparten har signert det multilaterale instrumentet bli endret.
Dette er en meget effektiv måte å endre skatteavtaler på. 7. juni 2017 er således en historisk dag for den internasjonale skatteretten, ettersom det er første gang man har benyttet denne måten. Det er bare å ta av seg hatten og berømme OECD med den jobben de har gjort gjennom Beps-arbeidet!
Tinder for skatt
Men kan det virkelig være så enkelt? Det er imidlertid en særlig utfordring at det er vanskelig å komme til enighet mellom land om hva som er den beste løsningen for å hindre uønsket skatteplanlegging.
Beps-arbeidet er heller ikke et unntak slik at det multilaterale instrumentet legger opp til at hvert enkelt land kan velge mellom en rekke forskjellige alternativer. Utfordringen er det faktum at mange av de 88 landene som Norge har skatteavtale med har ulike preferanse på hva som er den beste løsningen.
Signeringen av det multilaterale instrumentet er blitt sammenlignet med Tinder hvor hvert land har lagt inn sine valg og så har man sett om de andre landene har lagt inn tilsvarende preferanser. Dersom to land har valgt samme løsning har man en «match» og den aktuelle skatteavtalen er endret på dette området.
Alle som fra nå av skal anvende en skatteavtale må gå gjennom hver enkelt skatteavtale, inklusiv eventuelle protokoller og sist men ikke minst det multilaterale instrumentet for å se hva som er gjeldende rett.
Norge alene om ikke publisere
OECD har laget en oversikt over alle valgene hvert enkelt land har valgt. Det er utarbeidet et dokument på 30-40 sider for hvert land med detaljert informasjon om de ulike valgene i de forskjellige skatteavtalene.
Disse landene har imidlertid tatt forbehold om at det kan skje endringer når det multilaterale instrumentet skal endelig vedtas i henhold til nasjonal lovgivning. Dette er krevende lesning og man skal holde tungen rett i munnen for å forstå virkningen av det multilaterale instrumentet i hvert enkelt tilfelle.
Land som vi vanligvis forbinder med hemmelighold og lite transparens har valgt å være helt åpne om sine valg. Dette gjelder for eksempel land som Andorra, Guernsey, Isle of Man, Jersey, Seychellene, Sveits og Østerrike.
Norge derimot, som vi liker å tenke på som et land som setter transparens høyt, er det eneste av de 68 landene som har signert det multilaterale instrumentet, som har valgt å ikke publisere dette nå. Regjeringen vil avvente med å gå ut med denne informasjonen før det multilaterale instrumentet er forelagt Stortinget.
Regjeringen må ha en rimelig god begrunnelse for sin svært lite transparente tilnærming.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 22. juni 2017.