Ett år etter første lockdown er det på tide å «gjøre opp status» for året vi har vært gjennom. Som foreleser sitter Elin Akre Trønnes igjen med en helt ny verktøykasse for å skape magiske øyeblikk og fenomenal læring.
Jeg er foreleser på BI, og underviser og holder foredrag om blant annet selvledelse og stressmestring. Og er det to ting mange av oss spesielt det siste året har stiftet bekjentskap med, så er det selvledelse og det å skulle håndtere stress.
Som foreleser og foredragsholder har jeg alltid satt enorm pris på den magien som skjer i rommet i møte med tilhørerne, når vi har knallgode diskusjoner, hører gripende historier eller deler erfaringer. Jeg har til og med ment at disse magiske, fysiske møtene utgjør selve essensen i hva god formidling er.
Foto: Elin Akre Trønnes og Gunhild Løvik-Stuen skaper magiske øyeblikk under en forelesning på Campus Trondheim.
Jobbhverdagen snudd på hodet
Kort tid etter at campus stengte 12. mars 2020, ble jeg introdusert til det som skulle bli vårt nye «auditorium», nemlig Zoom. Det var for meg et helt ukjent verktøy.
En velkjent kilde til stress ligger nettopp i ukjent teknologi. Hvordan lærer jeg meg dette verktøyet på kort tid? Hva hvis jeg dummer meg ut i første forelesning med 280 studenter pålogget? Hva hvis nettet svikter og hele forelesningen «går i svart»? Hva hvis noen saboterer, deler upassende skjermbilder, skriver upassende ting i chatten? Og kanskje aller viktigst, hvordan i alle dager legger man opp en pedagogisk god økt som foregår som et digitalt webinar?
Jeg måtte hente fram kunnskapen om mestringstro, og viktigheten av å se på de endringene som skjer som en mulighet, ikke en hindring.
Verktøykasse
God formidling dreier seg om å ha en god verktøykasse av virkemidler. Etter min mening – jo større repertoar du har for hånden av virkemidler, metoder og formater, jo større er sjansen for at du klarer å treffe godt med tanke på hvilket budskap du ønsker å formidle. Dette gjelder enten du skal selge inn et prosjekt, legge fram en årsrapport, eller, som i mitt tilfelle, formidle fagkunnskap på en effektiv, engasjerende og lærerik måte.
Foto: Zoom var et helt ukjent verktøy for Elin Akre Trønnes da pandemien startet, og en kilde til stress, men ble raskt det nye arbeidsverktøyet. (Foto: Privat)
Digital integrasjon – hvordan få det til?
I auditoriet lar jeg ofte studentene diskutere og erfare samhandling og samhold i små grupper, vi jobber med tillit innad i gruppen gjennom tillitsbyggende øvelser. Hvordan kan man derimot legge til rette for en trygg læringsarena, med refleksjon, erfaring med arbeid i grupper og samhold via Zoom? Nøkkelen, mener jeg, er å skape gode muligheter for interaksjon også her.
De fleste kjenner til «break-out-rooms», det vil si en funksjonalitet som gjør at du kan sette små grupper sammen i egne rom slik at de for eksempel kan diskutere et gitt tema. Min erfaring med å bruke break-out-rooms er todelt. Enten fungerer det skikkelig bra, deltakerne blir med, slår på kamera, diskuterer og deler sine tanker. Eller så fungerer det ganske dårlig, for eksempel fordi studentene logger seg helt ut. Skal det fungere må det være tillit innad i gruppen.
En annen effektiv måte å skape interaksjon på, er å bruke verktøyet Mentimeter. Her får deltakerne anledning til å bidra aktivt underveis gjennom sine mobiltelefoner, og man kan få et veldig interessant blikk på hva som rører seg av innspill, tanker og meninger blant tilhørerne. Selv bruker jeg Mentimeter aktivt både i forelesning og i foredrag, og elsker hvor mye informasjon og input jeg kan få av å invitere tilhørerne inn i presentasjonen min som aktive bidragsytere til innholdet vi snakker om.
Kamera av eller på?
Noe av det første jeg erfarte, var hvor viktig, og til tider vanskelig, det kan være å skape et trygt og godt læringsrom der alle føler seg sett og inkludert.
Det er en velkjent erfaring for mange av oss at studenter (eller skoleelever for den saks skyld) i stor grad kvier seg for å slå på kamera. Noen hevder at lærere og forelesere bør kreve at kamera slås på, mens andre tar til orde for at studenters og elevers frykt for å ufrivillig bli tatt bilde av eller på annen måte hengt ut bør respekteres. Jeg tenker at det uansett standpunkt handler om noe vesentlig i enhver læringssituasjon; hvordan kan jeg som fasilitator bidra til å skape den psykologiske tryggheten som kreves for at alle deltakerne skal ha en god opplevelse?
Selv har jeg landet på at kamera av eller på er frivillig. Dette er ikke det samme som å si at jeg ikke ønsker å se noen ansikter. Det handler mer om å gi den enkelte en frihet til å selv avgjøre hva som skal til for å ha en best mulig læringsopplevelse sammen med meg. Jeg har kommet til at det nemlig ikke er mitt behov for å se deltakerne som skal stå i fokus, men snarere deltakerens selvbestemte utgangspunkt for best mulig læring. Som foreleser trenger jeg ikke tenke på obligatorisk oppmøte, det er studenten selv som må ønske å logge seg på. Dette er jeg tydelig på overfor de som deltar, og forventer dermed at de tar et velbegrunnet valg. Ansvar for egen læring.
5 tips og råd for å lykkes med å skape god digital interaksjon
Basert på mine erfaringer fra dette koronaåret har jeg kommet fram til fem tips til hvordan lykkes med å skape god interaksjon i digitale møter eller forelesninger:
- Kjenn ditt publikum. Hvem er mottakeren? Kjenner de hverandre? Er de trygge på hverandre? Tilpass grad av og ikke minst form for interaksjon etter hvem du har foran deg i det digitale rommet.
- Bli bevisst på hvilke behov du forsøker å dekke. Skill mellom ditt behov for å se deltakerne, og reelle læringsbehov. Det er fullt mulig å skape innlevelse uten interaksjon også, men da med andre virkemidler.
- Varier hvilke kanaler for interaksjon du velger. Deltakerne er gjerne komfortable med ulike nivåer av deltakelse, og derfor vil en blanding av Mentimeter (anonymt), chat, og live diskusjoner i plenum eller break-out fungere godt.
- Ikke glem at deltakerne dine kan være superinteressert i det du sier selv om de ser litt slitne ut. Vi kan alle kjenne oss igjen i at lange møter og undervisning på skjerm kan gjøre oss litt trøtte. Derfor, ikke la deg affisere om du opplever manglende smil på skjermen.
- Se for all del inn i kamera så mye du kan. Vær bevisst på hvilken skjerm (hvis flere) du har presentasjonen på, velg gjerne den skjermen der kamera sitter. Deltar du i et webinar er det mye bedre at foreleseren «ser på deg», enn at du blir sittende og se foreleseren fra siden.
Denne artikkelen ble skrevet for BI Business Review.