Under koronapandemien har klimautslippene falt kraftig og digitaliseringen skutt fart. Myndighetene bør utnytte momentet og kreve mer digitale møter og mindre unødvendig reising fremover.
Hva hadde vi drevet med i dag om ikke pandemien hadde rammet oss? Hadde vi vært på julelunsj på jobben, eller hastet til møter rundt om i landet eller til utlandet?
For ikke å snakke om juleferien i år, skulle reisen ha gått til Spania, eller kanskje til Thailand?
Vi sitter hjemme, mange av oss foran pc-en, dag ut og dag inn, i lange digitale møter. Og vi er de heldige. Andre er permittert eller har mistet jobben. Flere er blitt alvorlig syke. Og de unge, som startet på universitet og høyskoler i år, har fått læringen svekket og vennskap forduftet, mens de har sittet isolert.
Økonomiske kostnader
Pandemien har også hatt store økonomiske kostnader: veksten i fastlandsøkonomien spås å falle med tre prosent i år, ifølge SSB. Sysselsettingen har krympet med tre prosent, og fallet er særlig stort innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, der det jobber henholdsvis 18 og 12 prosent færre i årets tredje kvartal i år enn i samme periode i fjor.
Det kunne ha gått enda verre. For i store deler av samfunnet har man faktisk klart å opprettholde en god del aktivitet, til tross for at vi har sittet på hjemmekontorene. Digitaliseringen har bidratt til at møter er blitt gjennomført, kjøp og salg har funnet sted og nye kontrakter er inngått. Og flere undersøkelser viser også at mange blir mer effektive når de jobber på hjemmekontorene, noe jeg omtalte i en tidligere kronikk her i DN.
Økt digital kompetanse
Men også innenfor offentlig sektor har man utviklet den digitale kompetansen under pandemien. Undervisning er blitt levert digital, både strømmet i sanntid og som video. Til varierende kvalitet, ja, men med en betydelig innsats fra alle involverte.
Og i helsesektoren har det blitt lagt til rette for digitale videokonsultasjoner og mer digital overvåkning av pasienter som er hjemme. Det kan være både effektivt og kostnadsbesparende. Ifølge en undersøkelse omtalt i tidsskiftet The Economist, så kan videokonsultasjoner også fungere bra, i hvert fall dersom man har veldefinerte målgrupper som ikke trenger fysiske tester og behandling.
Det som var en umulig tanke for ett år siden, har altså blitt normen i år. Vi gjør ting digitalt fordi situasjonen er annerledes, tiden krever det av oss.
Klimaeffekten
Den virkelige store effekten er det imidlertid klimaet som har fått. Globale utslipp har falt kraftig i takt med redusert aktivitet, handel og reise. Vi har faktisk fått det dramatiske skiftet miljøbevegelsen har ønsket seg lenge. Ikke nok selvsagt, men et betydelig skift i riktig retning.
Så hva skjer med disse gevinstene når alle er vaksinert og verden blir mer normal?
Under finanskrisen i 2008/2009 så man også et fall i utslippene, men den gevinsten ble raskt borte da konjunkturene snudde. Det bør ikke skje denne gangen. For selv om pandemien vil ta slutt, så er ikke klimaproblemet over.
Myndighetene i Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp. For å få til det må de gi tydelige forventninger om at vi må få varige endringer når verden blir mer normal. La meg understreke. Jeg mener ikke at vi skal fortsette akkurat som nå, med bare digitale møter. Hjemmekontor med videomøter kan være et godt supplement, men det er selvfølgelig ingen erstatning for alle fysiske møter. Og fortsatt må førsteprioritet være å erstatte mer av fossilt brensel med fornybar energi.
Men pandemien har vist at hvordan vi legger opp hverdagen og arbeidslivet har en betydelig effekt på klimaet. I tillegg kan digitale møter, tjenester og hjemmearbeid være kostnadseffektivt. Det bør videreføres.
Myndighetene bør gå foran
Myndighetene bør gå foran med konkrete mål og forventninger. De må kreve at man legger til rette for flere digitale møter i offentlig sektor
tilbydere i offentlige konkurranser må erstatte hovedtyngden av fysiske møter med digitale unødvendige reiser blir erstattet med digitale møter
helsetjenesten fortsetter å tilrettelegge for digitale konsultasjoner og overvåkning der det er mulig, for å nevne noe.
Politikere bør også gå foran og vise at de tar klimaproblemene på alvor ved å legge til side unødvendige reiser. Vi står foran en valgkamp. Kanskje kan flere møter og foredrag holdes digitalt? Kan man knytte landet bedre sammen fra sør til nord, vest til øst, ved å holde flere møter digitalt?
Alle politikere bør gjøre slike vurderinger.
Når pandemien er over, vil nye lobbyister dukke opp: De vil ha støtte for at vi kan begynne å reise igjen og at staten må legge til rette for mer aktivitet. Når en hotelleier sier at det kommer til å bli billig å fly etter pandemien, er det nettopp det han vil. At vi skal fortsette å reise. Myndighetene må ikke la sjansen gå fra seg til å bidra til varige endringer denne gangen.
Vi kan ikke skyve klimaproblemene foran oss.