Skal vi få mange, suksessfulle gründere, må det bli kult å feile også

Man skulle tro at Norge har tilrettelagt for en støttende gründerkultur. Til tross for ulike støtteorganer og inkubatorprogrammer, er dette kanskje ikke realiteten.

Janteloven er nemlig et hinder for den norske entreprenørskapskulturen. Dette kommer frem i en kvalitativ studie utført av bachelorstudentene Kristian Televik og Carl Emil Solvang, under veiledning av Elisabeth Andvik ved Handelshøyskolen BI. Bacheloroppgaven undersøkte entreprenørens holdninger til hvordan janteloven påvirker norsk entreprenørskapskultur. Syv gründere ble dybdeintervjuet.

Viktigst å bli likt

Allerede fra barndommen blir vi lært at det å utgi seg for å være bedre enn andre, anses som skammelig. Når janteloven fostrer frykt for å stikke seg frem i mengden, overstyrer den også nordmenns holdninger til prestasjon og risiko.

Janteloven underbygger dermed faguttrykket «konformitet». Behovet for å bli likt fremstår som viktigere enn å skille seg ut og gå sin egen vei. Janteloven står dermed i sterk kontrast til premissene for entreprenørskap, hvor behovet for å bli ledende på et område er sentralt.

Historisk sett heier nordmenn gjerne frem ledende eksperter, dog ikke før målet er nådd. Liv Ullmann og Thor Heyerdahl er gode eksempler på dette. Likeså er Magnus Carlsen blitt en folkefavoritt, men jammen ikke før han ble verdens beste sjakkspiller.

Veien til suksess kan være lang. Alle entreprenører begår feiltrinn i prosessen. Forskning har vist at det å mislykkes ofte anses som et personlig nederlag, hvor entreprenøren føler seg stigmatisert. Mangel på kollektiv støtte og aksept for feiltrinn i entreprenørprosessen, kan redusere selve «gnisten» til å påta seg risikoen som er forbundet med å være entreprenør.

«Kritisert og hånet»

Er janteloven dermed en onde for norske entreprenører?

«I Norge blir nemlig de som prøver og feiler, både kritisert og hånet,» forteller en gründer som ble intervjuet.

Så da er det jo ikke så rart at entreprenørskapskulturen ikke blomstrer slik man skulle tro, eller? Janteloven fostrer forventning om ufeilbarlighet og motvilje til å ta risiko. Dette skaper en ukultur som hemmer selvtilliten og læringen entreprenørskap er avhengig av.

Gründerne som deltok i studien, mener sosiale medier og norsk presse fremhever feil og fiaskoer.

«Jeg har absolutt følt på jantelovens effekt i forretningslivet, og da spesielt fra pressen som skriver artikler som folk liker å lese for å godte seg på andres vegne. Media har altfor mye oppmerksomhet rettet mot på tapsprosjekter, gjeld – generelt entreprenører som feiler», sier en gründer.

Studiet peker på at dette anses å ha en sentral påvirkning på investormiljøet, ettersom det legger føringer for næringslivets holdninger til gründerne.

Oppgjør med janteloven

Men feiltrinn er ikke utelukkende negativt! Det gir verdifull læring. Dermed er feiltrinn et potensielt gode på veien til gründersuksess. Forskning fra Harvard-professor Amy Edmondsen viser at team som rapporterer flest feil, faktisk presterer best! Dette skyldes at de utforsker grunnlaget for tabbene, og gjør nødvendige justeringer for å nå målet.

Innovative selskaper som Disney, Pixar, og Google etterlever prinsippet om verdifull læring gjennom feiltrinn. De oppmuntrer faktisk sine ansatte til å prøve, feile, og lære, og har årlig utdeling av prestisjetunge priser for mislykkede prosjekter. Disse selskapene har innsett verdien av å heie frem ideer, fordi det som regel foreligger mange dårlige ideer og mislykkede prosjekter bak enhver innovasjon.

NHO-leder Ole Erik Almlid vektla viktigheten av å støtte norske entreprenører under årskonferansen i 2021 hvor «Jobbskaperne» var årets tema. Almlid uttalte blant annet at «Norge trenger rollemodeller som motvirker jantelovens effekt og beviser for gründerspirene at det er mulig.»

Vår forskning viser at norsk presse bør ta et særlig ansvar når de omtaler entreprenører som tar risiko. Særlig kan mediene vinkle oppstartsprosjekter og feiltrinn i et mer positivt lys. Som samfunn burde vi løfte frem og heie på gründerne. Vi må vise støtte og respekt overfor de som har mot til å satse. Dette forutsetter at vi applauderer mennesker med ambisjoner som viser mot til å skille seg ut fra mengden. På den måten kan vi hjelpe gründere å trå utenfor komfortsonen, og applaudere entreprenørers tabber på veien.

Det er derfor overmodent at vi som samfunn tar et oppgjør med janteloven! Kanskje er det på tide å forkaste janteloven, og heller iverksette det amerikanske slagordet «Bounce back, when life knocks you down»? Kanskje vil dette kunne bidra til den norske entreprenørskapskulturen endelig kan blomstre, slik den bør.

Referanse:

Dette innlegget ble først publisert på DN.no 28.12.21.