Er fellesdusjen etter gymmen virkelig et brudd på menneskerettighetene? Inflasjonen i menneskerettigheter skader deres viktige funksjon.
Kronikk: Ole Gjems-Onstad om menneskerettsjus
Med FNs menneskerettserklæring fra 1948 (oppslag i snl.no) begynte reisen fra idé til juridisk forpliktelse. Starten var preget av minimalisme: Den enkelte skulle beskyttes mot grove krenkelser, med utgangspunkt i Nürnbergprosessen etter annen verdenskrig. I dag er maksimalisme mer beskrivende.
I mars i år uttalte sivilombudsmannen at det kan være menneskerettsbrudd å sende fanger til soning i fengsler i Holland. Han må ha glemt Auschwitz og oversett Amnestys rapport om Assads henrettelsesfengsel.
Hva menes med menneskerettigheter?
Ingen vet lenger hva som menes med menneskerettighet. KrF-politikere bruker ofte ordet til å moralisere.
Hvor mange av dem kjenner Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) (lenke til domstolens nettsider) avgjørelse fra 2005: Ved svangerskapskontroll fikk et fransk par ikke tilstrekkelig klar informasjon om et funksjonshemmet foster. Dermed tok de ikke den abort de ville ha ønsket. Etter fransk rett skulle man da ha erstatning, men kompensasjonen var redusert gjennom en mellomliggende lovendring. EMD anså en slik tilbakevirkende reduksjon av erstatning for unnlatt abort som menneskerettsbrudd.
En menneskerettsekspert telte seg frem til 400 menneskerettigheter; en annen kom frem til 1337 menneskerettsbestemmelser (en rettighet kan nevnes i flere konvensjoner). I tillegg har menneskerettsorganer anvendt bestemmelsene på stadig nye tilfeller.
Omfatter alt mulig
EMD er særlig viktig siden den avsier bindende dommer for Europarådets 47 medlemmer med 820 millioner innbyggere. Domstolen har vært uforståelig ukritisk i sin vilje til å la menneskerettsbegrepet omfatte alt mulig.
I 2009 mente den at manglende klageadgang for en parkeringsbot på 33 euro kunne være relevant.
En annen illustrasjon av EMDs tvilsomme gangsyn er en dom om menneskerettsbrudd fordi finske myndigheter ville et barn skulle kalles Axel i stedet for å følge vanlig finsk skrivemåte med Axl.
Økonomisk viktigere er festeavgifter, der EMD har dømt Norge. Men det er langt fra mindre justeringer av norske festeavgifter til det EMD burde prioritere.
Mange tror nok at menneskeretter har med mennesker å gjøre. De tar feil. EMD har behandlet saker som gjelder eiendomsretten til varemerker for børsnoterte selskaper med milliarder i verdier.
Retten til navnet Budweiser
Nok en mulig ettertanke for KrF kan være at retten til navnet Budweiser, et verdenskjent varemerke for øl, er behandlet av EMD. De ivrige ser intet paradoks: Menneskerettigheter gjelder fundamentale rettigheter; det har også selskaper, og bak selskaper står mennesker.
FNs menneskerettsorganer sier: Nei, her må vi trekke grensen. Selskaper faller utenfor menneskerettighetene.
Til gjengjeld inflaterer FNs erklæringer og organer menneskerettighetene på en rekke andre måter. Retten til et tilfredsstillende og trygt seksualliv er utledet av retten til adekvat helse. Et kjent eksempel på inflatert bruk av menneskerettsbegrepet er retten til regelmessig betalt ferie.
Knapt noen grense
En menneskerettsaktivistisk fraksjon i Norges høyesterett mener at generelle kommentarer fra FNs menneskerettskomiteer bør tillegges mer vekt. Siden disse til dels er politiske, ikke-juridiske, vidløftige, ordrike og tidvis kontroversielle, gjelder da knapt noen grense.
Listen over vidtgående anvendelse av menneskerettighetene er nærmest uendelig. En sveitsisk domstol mente eutanasi, assistert selvmord, var en menneskerett etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) (oppslag i Wikipedia). Her har EMD selv inntatt en annen holdning. En kollega trakk frem krigsfangers rett til en tobakk.
En norsk menneskerettsekspert har i fullt alvor gjennom store avisoppslag uttalt at fellesdusj for elever av samme kjønn kan være menneskerettsbrudd.
Apekatter i Danmark
FNs rasediskrimeringskomité illustrerer med sin danske apekatt-uttalelse fra 1999 hvordan menneskerettsjusen i sin alvorsfylde ikke takler ironi. To danske skoleelever med pakistansk bakgrunn oppførte seg temmelig umulig. En oppgitt lærer og rektor utbrøt at nå må dere apekatter gi dere.
Dette uttrykk har mange danske ungdommer fått høre uansett bakgrunn. Å stemple det som menneskerettsbrudd av dansk politi å henlegge en anmeldelse av dette, er å miste kontakt med virkeligheten.
Skader dem som virkelig trenger vern
Norsk menneskerettslitteratur kritiserer i for liten grad forflatningen. En norsk doktorgrad om eiendomsbegrepet etter EMK refererer uten prinsipiell kritikk en rekke dommer som avspeiler inflasjonen.
En annen gjennomgår praksis om EMK anvendt på selskaper, men utfordrer ikke. En sentral lærebok nevner uten kritisk kommentar Budweiseravgjørelsen.
Forsøket på å gjøre menneskerettigheter til et altomfattende juridisk-etisk regelverk er velment. Men den ekspansive naiviteten skader dem som virkelig trenger vern.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 3. juli 2017 med overskriften «Hyperinflatert og devaluert».