Skriver vi like godt for nettet som når vi skriver for papir? Risikerer vi å miste noe på veien?
Gjennom de siste par årene har jeg brukt mye av min tid og energi til å få forskere og fageksperter til å ta i bruk sosiale og digitale medier i sin kommunikasjon av forskning og faglig kunnskap. Her tar jeg likevel sjansen på å framstå som en papirdinosaur.
Jeg må bekjenne at jeg får levert papiraviser utenfor dørmatta hver morgen. Dagens første kaffe smaker best i selskap med papir. Dagen blir ikke helt den samme med nyheter fra nettbrett, mobil eller PC. Det er noe særegent med det du fysisk kan bla i.
For et år siden fikk jeg den siste papirutgaven av forskningsmagasinet Gemini i posten. Geminis papirutgave ble sendt ut i mer enn 100.000 eksemplarer. Kostnadene til trykk, produksjon og porto ble etter hvert formidable.
Utgiverne av Gemini, NTNU og SINTEF, gravla papirutgaven og erstattet den med nettmagasinet Gemini.no. Mange bedrifter og organisasjoner vurderer å gjøre det samme.
Nye muligheter på nett
Å flytte innhold fra papir til nett åpner nye muligheter. Det går raskere å skrive for nett, og det er lettere å være tidsaktuell. Du kan legge ut film og lydfiler i tillegg til tekst og bilder.
Men Gemini klarte å fange oppmerksomheten min lenger da jeg fikk det i posten. Jeg leser ikke like mange artikler når jeg klikker meg innom nettutgaven. Gemini.no hadde 70.000 lesere i oktober (2015), som til sammen klikket seg inn på 91.000 sider. Det betyr at leserne i snitt nøyer seg med 1,3 artikler.
Like godt?
Når jeg sammenligner artikler fra papirmagasinet med innholdet i dagens nettutgave, undrer jeg: Skriver vi like godt for nett som vi gjorde for papir?
Den lange, grundige prosessen fram mot trykk inneholdt også en kvalitetssikring som vi kanskje har mistet. Ganske mye av pengene som ble spart på produksjon, trykk og distribusjon, må dessuten brukes til å kjøpe annonseplass på Facebook og andre sosiale medier.
Den aller første boken jeg leste var A. A. Milnes fortelling om Ole Brumm. Digitalt eller på papir? - Ja, takk, begge deler!
Ps. Denne artikkelen kan du lese både på papir og nett.
Referanse:
Artikkelen er publisert som gjestekommentar i Dagsavisen 16. november 2015, og skrevet av tidligere fagsjef for forskningskommunikasjon, Audun Farbrot.