Spania sparket treneren like før VM startet. Utfallet gir oss tre knagger til å reflektere over ledelse i fotball.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
Sommerens verdensmesterskap i fotball var en rikholdig godtepose for den som er opptatt av ledelse og beslutninger. Her måtte ledere bestemme retning midt i en berg-og-dalbane av intense følelser og forventninger.
En av de mest dramatiske hendelsene skjedde i den spanske leiren, rett før mesterskapet startet. Real Madrid annonserte at Julen Loptegui, landslagstrener for Spania, skulle overta som deres trener fra høsten av. Nyheten gjorde fotballpresident Luis Rubiales lynende forbannet. Klubben hadde ikke orientert det spanske fotballforbundet om at de var i forhandlinger med Loptegui. Treneren selv hadde heller ikke sagt noe til arbeidsgiveren sin.
Fikk sparken
Fotballpresidenten fikk melding om overgangen fem minutter før den ble offentlig kjent. Noen få timer senere bestemte han seg for at treneren måtte sparkes. To dager før Spanias første VM-kamp mot Portugal, sto laget uten treneren som var ubeseiret på sine 20 kamper med lederansvar. Plassen hans ble overtatt av Fernando Hierro, en respektert fotballmann, men mer vant med en rolle som administrator enn leder.
Spanias muligheter for å bli verdensmestere ble betydelig svekket med sparkingen av Loptegui. Laget som Hierro overtok, besto av spillere i ypperste verdensklasse. Problemet var at lederen, motivatoren og strategen som hadde tatt dem til mesterskapet, var borte.
La oss se på tre begrepspar som kan belyse sparkingen av treneren.
Prinsippfast eller pragmatisk
Utsagn fra Rubiales tyder på at han mente at han måtte velge mellom å være prinsippfast eller pragmatisk.
Den spanske fotballpresidenten mente at Real Madrid og deres nye trener hadde brutt med et vesentlig prinsipp om å informere arbeidsgiver om pågående forhandlinger. Det måtte få umiddelbare konsekvenser.
Så kunne en mer pragmatisk rettet leder tenkt at dette var ille, men funnet en måte å reagere på som gjorde at Loptegui kunne fortsette i jobben sin gjennom mesterskapet. Han og klubben kunne fått en streng reprimande, og bli forespeilet en solid bot. Det kunne ha gitt et helt annet forløp for det spanske laget.
Fornuft eller følelser
Fra utsiden kan det se ut som om Rubiales’ sto i et spenn mellom to drivkrefter for beslutninger. Han kunne styres av fornuft eller følelser.
Det var utvilsomt en rasende mann som kastet Loptegui ut av den spanske leiren før VM. Det betyr ikke nødvendigvis at han var fullstendig styrt av følelser.
Psykologen Daniel Kahneman skiller mellom det kjappe, intuitive beslutningssystem 1, og det langsomme, analytiske system 2. Her er det snakk om hurtig og langsom fornuft.
Begge var trolig i aktivitet da den spanske fotballpresidenten avveide alternativene sine. Det var ikke tid til å tenke grundig gjennom situasjonen. Det endte altså med at suksesstreneren fikk sparken, og en lettere motvillig Hierro overtok ansvaret.
I VM bidro Spania først til en av mesterskapets beste kamper, da laget spilte 3–3 mot Portugal. Senere gnistret det ikke like mye av spanjolene. Laget ble slått ut i åttendedelsfinalen av Russland etter straffesparkkonkurranse.
Normalt skal spanske stjerner være mer enn gode nok til å vinne mot et russisk landslag. I denne kampen spilte de monotont og forutsigbart. Russerne forsvarte seg godt, og klarte å ri av de spanske angrepsbølgene. Ingen av initiativene fra den spanske trenerbenken førte til endring i dynamikken eller strukturen i spillet. Det lille ekstra skjedde aldri.
Ledelse og styring
I den for Spania skjebnesvangre kampen kunne vi se et fravær av lederskap på ypperste nivå. I dette fagfeltet skiller vi gjerne mellom ledelse og styring.
- Ledelse handler om å motivere og få folk med seg, og få dem til å tro på egne og felles egenskaper.
- Styring er mer en administrativ jobb, hvor det handler om finne struktur og system for hvordan folk skal samhandle.
Fra utsiden ser det ut til at lederen Loptegui ble erstattet med styreren Hierro, en person som ikke var i stand til å ta nødvendige ledergrep i kritiske faser av kampen mot Russland. Det er i slike faser at kvaliteten på lederskapet avsløres. Det spanske mannskapet holdt topp nivå, men det kunne ikke kompensere for svekket lederskap på trenerbenken.
Lederskap avgjør
Refleksjoner i etterkant av et verdensmesterskap farges gjerne i sterk grad av resultater. Den spanske trenersparkingen ville fremstått annerledes om laget hadde vunnet mesterskapet. Sant nok, men kampen mot Russland viste at laget var langt unna sitt beste. Så kan fotballpresident Rubiales hevde at prinsipper må overstyre jakten på gull. Han nektet å bøye av og være pragmatisk.
Utfallet var at vi fikk demonstrert hvor avgjørende det er med lederskap i toppklasse for å skape ypperlige prestasjoner i fotball. Styring er ikke nok.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 13. august 2018 (og i nettavisen dn.no dagen før).
Tekst: Filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.