Sosiale medier gir organisasjoner og ansatte muligheten til å publisere meningene sine uten en redaktør. Men tempo, trolling og rolleforvirring skaper digitale dilemmaer for sosiale medier-ansvarlige. Hvordan skal de takle dem?
Kombinasjonen av et økt handlingsrom og rask publisering skaper en rekke dilemmaer for beslutningstakere i organisasjoner der de må prioritere motstridende etiske hensyn.
- Det spesielle med sosiale medier er at det ikke er nødvendig å gå via en ekstern redaktør for å publisere noe. Dermed har man selv det redaksjonelle ansvaret, og trenger å reflektere over de etiske sidene ved publiseringen, og ikke bare se på hva som er lovlig, sier Øyvind Kvalnes, filosof og Førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon.
Kommunikasjonsutvekslingen skjer raskt med et stort publikum, og dette øker sannsynligheten for feil. Kvalnes anbefaler å senke hastigheten og foreta en etisk refleksjon over mulighetene man har.
Kvalnes vet hva han snakker om etter å ha samlet inn historier fra rundt 250 videreutdanningsstudenter på BI. Hver student beskrev et dilemma fra sin erfaring som sosiale medier-ansvarlige i organisasjonen de jobber i.
Forskningen er tilgjengelig i den nylig publiserte “Digital Dilemma: Exploring Social Media Ethics in Organisations” - en bok som bidrar til den økende forskningen om etikk i sosiale medier i organisasjoner, og gir utøvere konsepter og verktøy for å takle digital dilemmaer på jobb. (Boken kan lastes ned gratis her.)
Boken presenterer fem kategorier av etiske dilemmaer som kan oppstå for sosiale medier-ansvarlige i organisasjoner:
Rolledilemmaer adresserer hvordan aktøren i sosiale medier kan ha ulike roller, noe som skaper forvirring rundt etisk ansvar. Slike dilemmaer oppstår når det er uklart om en person opptrer som en profesjonell på sosiale medier, eller som en venn, klient eller konkurrent.
Tempodilemmaer forekommer fordi kommunikasjon i sosiale medier skjer raskt, noe som gir høyere risiko for å gjøre feil.
Integritetsdilemmaer handler om hvor lett eller vanskelig det er å forplikte seg til personlige verdier og moralske standarder når du representerer en organisasjon online, og blir fristet eller presset til å handle mot disse.
Ytringsdilemmaer oppstår i forbindelse med beslutninger om hva som er akseptabelt å uttrykke når man er aktiv i sosiale medier.
Kompetansedilemmaer oppstår når ekspertene i sosiale medier kan utnytte kompetansegap til egen fordel, med lav risiko for å bli tatt. Slike dilemmaer oppstår på grunn av skjevheten i hvor godt folk forstår virkningen av sosiale medier.
- Kategoriene kan hjelpe folk til å sortere og forstå hva slags situasjon de befinner seg i. Begrepene i boken kan brukes til å tenke klarere rundt etiske dilemmaer i sosiale medier, sier Kvalnes.
Journalister og redaktører har etiske retningslinjer, mens de som er ansvarlige for sosiale medier i deres organisasjon har fått lite etisk veiledning for å støtte beslutningene sine.
Kvalnes tilbyr en løsning. Han foreslår å bruke Navigasjonshjulet når mennesker møter på etiske dilemmaer knyttet til bruk av sosiale medier. Rammeverket veileder beslutningstakere gjennom en prosess ved å vurdere seks spørsmål angående lov, identitet, moral, omdømme, økonomi og etikk.
Prioriteringen av spørsmålene i modellen avhenger av kontekst og er opp til beslutningstakeren. En prosess som involverer Navigasjonshjulet kan starte med å identifisere de mest relevante alternativene som er tilgjengelige. Deretter kan man ta alternativene gjennom spørsmålene i modellen før man bruker svarene og argumentene fra prosedyren som et grunnlag for å ta en beslutning.
En byggeleder tar bilder fra et tunnelprosjekt i fjellet, og kommunikasjonsrådgiveren i organisasjonen legger dem raskt ut på Facebook. Det viser seg at et av bildene dokumenterer et alvorlig helse-, miljø- og sikkerhetsbrudd fra en av de ansatte. Sinte brukere på Facebook kommenterer raskt overtredelsen.
Hva skal beslutningstakeren i byggefirmaet gjøre? Enten kan hun svare på kritikken og risikere å få enda mer oppmerksomhet for overtredelsen, eller så kan hun slette bildet og håpe at de ikke får ytterligere kritikk. I denne situasjonen kan beslutningstakeren vurdere tempodilemmaet gjennom Navigasjonshjulet.
Angående spørsmålet om lovlighet, så er begge alternativene i eksemplet ovenfor juridisk akseptable. Hvis et alternativ er ulovlig utgjør det en grunn til å unngå å velge det, men hvis et alternativ er lovlig utgjør det i seg selv ikke en grunn til å velge det. Man må derfor vurdere de resterende alternativene, som for eksempel identitet som adresserer om organisasjonen har kjerneverdier som gir retningslinjer for hva de skal gjøre. Hvis ærlighet er en del av identiteten, indikerer det at åpenhet er det rette alternativet.
Moralaspektet angår beslutningstakerens moralske tro og intuisjoner i forhold til situasjonen. Videre står omdømmet på spill, i den forstand at beslutningen kan påvirke andre interessenters oppfatning av organisasjonen, i lys av hvordan de takler Facebook-oppslaget. I dette spesifikke dilemmaet er ikke økonomi et betydelig problem, men det kan være det i andre situasjoner. Til slutt kommer etikk som en prinsipiell vurdering av hvordan slike dilemmaer bør løses.
Publisert 8. juli 2020