Miljøforkjempere ønsker å stanse økonomisk vekst, men det er ikke riktig mål. Målet er å vri veksten.
KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om økonomi
Økonomifaget konfronteres ofte med at økonomisk vekst er uheldig fordi vi ikke kan ha mer materiell vekst. Det siste kan være riktig, men det første er feil. Til å leve med?
Ta et eksempel. Sommeren 2018 brukte professor Thomas Hylland Eriksen (oppslag i Wikipedia) disse ivrige ordene i Morgenbladet: «Frigjøringen fra det selvdestruktive, overopphetede, nyliberalistiske forbrukersamfunnet ...»
Senere pekte han mot Bolivia som et sted der det fantes positive spirer som satte «livskvalitet, nære relasjoner og økologisk ansvarlighet foran konvensjonelle ideer om vekst og fremskritt. Til forskjell fra vår destruktive vekstideologi, er den faktisk til å leve med også.»
- Les også: Smartest for kloden
Økologisk ansvarlighet bedre enn vekst og fremskritt?
Er den det - altså til å leve med? Et raskt søk på databasen Wolfram Alpha viser at mens forventet levealder i Norge er på 82,5 år, er den i Bolivia 69,1 år. La meg nevne at min mor er 72 år.
Slår du opp på dødelighet blant nyfødte, ser vi at frekvensen er 4,5 prosent i Bolivia, noe som er ti ganger høyere enn i Norge, der den er 0,36 prosent (2009). Jeg kjenner foreldre som bryr seg om disse tallene.
Men kanskje forskjellene mellom rik og fattig er bedre i Bolivia? Overhodet ikke. Gini-indeksen (oppslag i Verdensbankens nettsider), et mål for inntektsulikhet, er på 0,45 i Bolivia og kun 0,28 i Norge. I USA er den på 0,42. Bolivia er rett og slett et samfunn med en herskerelite.
Kanskje var ikke tanken hele Bolivia, men noen i Bolivia. Vel, det er noen i Vesten som lever økologisk også.
Gucci-vesker og flyreiser
Norges høye levealder og lave barnedødelighet har ikke skjedd til tross for økonomisk vekst, men på grunn av den.
Til tross for forestillingen om at vekst dreier seg om økingen i antall Gucci-vesker, dieselbiler og flyreiser, er historien om økonomisk vekst en velferdshistorie.
Moderne medisin kan bremse og kurere sykdommer som folk døde av bare for få år siden. Ny kunnskap gir nyvinninger, som gjør livet enklere og rikere. Byrdene blir færre, og tid frigjøres til å nyte tilværelsen. Og disse fremskrittene er skapt av økonomisk vekst. Ja, ikke bare det. Det er slik økonomisk vekst viser seg. For når ny kunnskap blir vunnet og nye oppfinnelser kommer til, vil de inngå i veksten.
Imidlertid er vekst skummelt om det utelukkende innebærer vekst i haugen av varer, plast i havet og utslipp til atmosfæren. Men vekst fører ikke med nødvendighet til dette.
Riktignok er det en sammenheng mellom visse økonomiske aktiviteter og miljøforringelse, men da må jo målet være å endre nettopp de aktivitetene, ikke stanse all vekst. Det er jo ellers uhensiktsmessig å ha et brannsikringsanlegg som knuser huset for å hindre brann.
Vri veksten
Kunnskap inngår i vekstregnskapet, og det er her håpet ligger. Kunnskap veier ikke noe, ødelegger ikke noe og undertrykker ingen.
Vi kan hjelpe miljøbevegelsen med å peke på at selv om mange typer materiell vekst kan være uheldig, er økonomisk vekst mer. Poenget er ikke å stoppe veksten, men å vri den.
Og når barna får lungebetennelse, er foreldre i dag jammen glade for at det har vært økonomisk vekst. Det finnes grunner til å late som noe annet. Men de er dårlige.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 12. november 2018.
Tekst: Erling Røed Larsen, Forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.