-
Ledelse

Kan vi lære noe av polarheltene våre?

Jan Ketil Arnulf

Kan vi lære noe om ledelse av den pågående kampen om polarheltenes ettermæle?, undrer Jan Ketil Arnulf.

KOMMENTAR: Jan Ketil Arnulf om ledelse

Det trekker opp til omkamp mellom Fridtjof Nansen og Roald Amundsen. Ledelsesguruene Jim Collins og Morten Hansen har skapt fornyet internasjonal interesse for Roald Amundsen, og Frammuseet står klart med stadig mer tilgjengelig dokumentasjon.

Har gamle polarhelter noen verdi for forståelsen av ledelse i dag?

I 17. mai-taler har Nansen alltid vært den største - polfarer, men også forsker og mottaker av Nobels fredspris. Amundsen fikk gjennomgå av biografer som Kåre Holt, Ragnar Kvam og Tor Bomann-Larsen. Internasjonalt er Ernest Shackleton den mest berømte polfareren innen ledelse.

Historiefortelling om helter

Heltedyrkelse er en kjent kortslutning innen ledelsesforskning. Først og fremst har gamle helter ofte mindre betydning for dagen i dag enn vi liker å tro. Dertil vet vi mindre om dem enn vi er klar over. Men verst er det at gamle helter oppstår gjennom en bestemt type historiefortelling. Nøkternt sett vet vi ikke mer enn at noen kunne konstruere en heroisk fortelling i ettertid.

Kan det være at fortellingene om Nansen og Amundsen alltid avgjorde kampen før den begynte?

Amundsen var den eneste polarhelten som faktisk lyktes med hver eneste ekspedisjon han foretok seg. Nansen kom ikke til Nordpolen, og Shackleton kom aldri fram noe sted. Amundsen kombinerte respekt for urfolkenes overlevelsesevne med datidens høyteknologi. Scott mestret ingen av delene.

Entreprenører som viste vei

I krybben på Bygdøy virker Fram gammelmodig i dag, men var et superavansert forskningsfartøy i sin tid. Skipet var et produkt av norske maritime tradisjoner og ekspedisjonene hadde betydning for norsk utenriksfart.

Kort sagt: Polarheltene var ikke tilfeldige eventyrere, men entreprenører innen teknologi og næringer med nasjonale tradisjoner som fortsatt gir Norge salt i maten.

Mytedannelsen var viktig for å selge ekspedisjonene i ettertid. Det kan ha vært der Amundsen tapte mest. En omkamp kan være bra for neste generasjon norske entreprenører.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagsavisen 19. mai 2014 under vignetten "Tett på". Bildet viser skipet Fram fra Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen (fra 1911).

 

Publisert 19. mai 2014

Du kan også se alle nyheter her.