Hjemkommunene til representanter fra fylkesordførerens parti får mer penger til veier, kulturhus og idrettsanlegg.
BI FORSKNING: Politiske beslutninger
Hvor viktig er politikeres lokale tilhørighet for politiske beslutninger?
Nylig ble det kjent at byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland hastebehandlet en søknad om støtte til kunstgressbane på Ullern rett før han gikk av i september 2015.
Hastebehandlingen kom etter at Høyres bydelspolitiker Carl O. Pedersen i Ullern kontaktet daværende leder av finanskomiteen James S. Lorentzen. Både Røsland og lorentzen var i 2015 bosatt i nabobydelen Vestre Aker, ikke langt fra Øraker skole, hvor kunstgressbanen var planlagt.
Det finnes mange lignende anekdoter om politikere i maktposisjoner som tilsynelatende favoriserer sitt eget eller partikollegers hjemmeområde. Å påvise dette i forskning er utfordrende. Det krever data for sammenlignbare beslutninger, og en må kunne utelukke at den sammenhengen en observerer, ikke skyldes andre forhold enn hjemstedstilknytning i seg selv.
- Les også: Én stemme kan endre politikken
Studie av norske fylkesting
I en nylig publisert studie basert på data fra norske fylkesting har vi undersøkt om hjemkommunene til representanter fra fylkesordførerens parti får økte fylkeskommunale investeringer. Vi utnytter de tilfellene der høyre- eller venstresida akkurat vinner flertall. Slik kan vi isolere effektene av å ha en lokal representant fra samme parti som fylkesordføreren.
Vi finner at fylkeskommunale investeringer er høyere i hjemkommunene til representanter fra fylkesordførerens parti. Dette gjelder lokale prosjekter som helt eller delvis finansieres av fylkeskommunen, som veier, kulturinstitusjoner eller idrettsanlegg.
Effekten er sterkest for små kommuner, der en kan anta at kontakten mellom lokalbefolkning og politikere er sterkere.
Det interessante er at fylkestingspolitikerne ikke har noen åpenbar grunn til å favorisere noen områder over andre. I valgordningen teller stemmene fra alle deler av fylket like mye. Hver representant representerer heller ikke noe bestemt område. Dette står i kontrast til for eksempel amerikanske kongress- og delstatsvalg, der kandidatene slåss om å vinne flertall i enkeltmannskretser.
Preges av egen bakgrunn
Dette tyder på geografiske interesser i politikken ikke bare handler om hensynet til å vinne velgere, men også om at politikere preges av sin egen bakgrunn. Mange fylkespolitikere kommer fra en karriere i lokalpolitikken, og resultatene våre ser ut til å være drevet av politikere som nylig har tatt steget opp til fylkesnivå.
Vår studie viser at geografisk representasjon er en viktig faktor i norsk lokalpolitikk, men vi kan ikke fastslå om dette fører til dårlig offentlig pengebruk. Det kan tenkes at politikerne får gjennomført bedre prosjekter når de bruker pengene i de områdene de kjenner best. Det må eventuelt veies opp mot hensynet til likebehandling av ulike områder.
Dersom man ønsker å begrense effektene av lokal tilhørighet kan man ta ulike grep. En mulighet er å flytte lokalpolitiske beslutninger ned til lavere styringsnivå. En annen mulighet er å redusere graden av politisk detaljstyring og heller la byråkratiet prioritere mellom enkeltprosjekter etter faglige vurderinger.
Nytt byråd - andre prioriteringer
Det nye byrådet som overtok i Oslo etter valget ifjor, ser ut til å ha andre prioriteringer enn det foregående. Gratis aktivitetsskole på østkanten er delvis finansiert av eiendomsskatt som treffer hardest på vestkanten. Her spiller selvsagt også partipolitikk en rolle, men det er neppe irrelevant at ingen i byrådet er bosatt på vestkanten.
Forskningen vår peker mot at søknaden fra Ullern Fotball ville lidd en annen skjebne dersom den ble behandlet av byrådet ledet av Raymond Johansen, selv bosatt i bydel Alna. Kanskje det var grunnen til at Stian Berger Røsland hurtigekspederte søknaden uken før valget ifjor.
Referanser:
Fiva, J. H. og A. H. Halse: Local Favoritism in At-Large Proportional Representation Systems. Journal of Public Economics (2016).
Denne formidlingsartikkelen er publisert i Dagens Næringsliv 8. oktober 2016 under vignetten «Forskning viser at…».
Tekst: Professor Jon H. Fiva ved Handelshøyskolen BI og ESOP ved UiO og forsker Askill H. Halse ved Transportøkonomisk institutt (TØI)